Nordmøre Senioruniversitet

Foredragsholder Sverre Gunnar Haga og Stein Stokstad, leder i Kristiansund Senioruniversitet,

Død, fordervelse og sprudlende kjærlighet

Nordmøre Senioruniversitet på Caroline Kino har blitt en institusjon. Opera er også en institusjon i Kristiansund. Når Sverre Gunnar Haga (56), fra Averøy kommer innom og snakker om opera, så blir dette en perfekt match.

Publisert Sist oppdatert

Det var en godt besøkt kinosal på Caroline Konferansesenter som ventet på Sverre Gunnar Haga, da han var på hjemlige trakter for å fortelle om opera. Han er opprinnelig fra Kårvåg på Averøy, og kjent journalist for mange. Innen kulturfeltet har han også jobbet med opera, som informasjonssjef ved Den Norske Opera & Ballett. Han har også vært direktør for Ultima-festivalen.

Styreleder i Nordmøre Senioruniversitet, Stein Stokstad, innledet og ønsket velkommen til møtet onsdag 29. januar 2025.

En godt besøkt kinosal.

ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival

ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival er en årlig musikkfestival for samtidsmusikk og relaterte kunstarter. Festivalen finner sted hvert år i september–oktober.

Foreningens formål er å arrangere en årlig internasjonal samtidsmusikkfestival på høyt kunstnerisk nivå i Oslo. Fundamentet for festivalen er medlemmenes koordinering av ressurser.

Kilde: Wilipedia

– I dag så er vi i det litt mer kulturelle aspektet av forelesningen i Senioruniversitetet, og det er hyggelig å se at det er en stor kulturell interesse i Kristiansund, sa Stokstad.

Han trakk i sin innledning også litt underfundige, med glimt i øyet, paralleller fra tittelen på foredraget: «Død og fordervelse i tre akter». Til både tilværelsen som senior og til Kristiansunds historie og hvordan man reiser seg gang på gang. Et muntert skråblikk salen satte pris på.

Opera på en, to tre

Sverre Gunnar Haga tok ordet, og fremstilte Kristiansund positivt som vekst-byen Kristiansund. 

Haga har en veldig fin og morsom, om enn generaliserende, fremstilling av opera. Han betegner det slik:

– Opera er veldig enkelt. Det kan forklares med veldig få ord. Han tar frem tre penner, og forklarer at den ene illustrerer en Sopran, altså en dame. – Hun er ute å og går tur, hun er jomfru, så vekker det litt latter i salen når han legger til: – Ikke fanatisk.

Han fortsetter med at penn nummer to, forloveden, som er selvsagt er Fenrik, kommer. De er ute i hagen, og de kliner litt. Så går Fenriken inn for å hente noe. Da kommer Obersten, den tredje pennen. Obersten har hatt godt øye til henne lenge, og går rett på sak. Fenriken kommer så ut, og ser dette. – Han tar kniven og stikker begge ned, så innser han hva han har gjort, og kaster seg utenfor stupet.

Til latter og applaus sier Haga deretter: – Takk for meg, takk for at dere kom. Der var isen mellom foredragsholder og publikum brutt.

Mors arier opp Gråura

Sverre Gunnar Haga

Vi kunne humoristisk med et snev av sarkasme avsluttet her. Men heldigvis fortsetter Haga. Han forteller hvordan det er å oppdage opera når man kommer fra 6533 Kårvåg. Det trekkes en parallell noen kan kjenne seg igjen i. 

Han var fra en søsken gjengpå fire, og fortidens bil og ferieturer opp Gråura mellom Sunndalsøra og Oppdal var en utfordring. Veiene var smalere den gangen enn de er i dag, og turen opp til fjellet og Oppdal kunne til tider virke skremmende. 

Haga omtaler i den forbindelse, i et humoristisk lys, morens arier av frykt opp Gråura. For å forklare hans første møte med opera i ung alder. Han påpeker deretter: – Altså i den grad jeg hadde noe forestilling om opera, så var det cirka slik.

I tillegg, sier han, så hadde jeg en oppfatning om at det dreide seg om kjærlighet, og han med kniven.

Brydde seg ikke om opera

Han forteller videre fra oppveksten. Om kassetter fra Scandinavian Music Club. Om platebaren hos Oddstøl elektronikk i Kristiansund. Der fant han det siste av populærmusikk og det gjorde det til at det ikke var nødvendig med opera.

– Men så er det slik at dagen din kommer, og du er ikke klar over at den kommer.

 Haga sammenligner det som en lykkedag, der du på fisketur trekker båten din full av brosme og torsk. Eller får en telefon fra Norsk Tipping. 

– Du vet ikke hva som kommer til å treffe deg når du står opp den morgenen.

24. oktober 1989, åpenbaringen

– 24. oktober 1989 jeg var lokalavis-journalist på Nordmøre. Han forteller om at han var ute for å dekke et møte på Halsa. Haga husker møtet fordi det også er datoen for hans søsters bursdag. Han påpeker også korrekt at det er FN-dagen.

– Så skrudde jeg på radioen.

Der fikk han høre et kort klipp av Luciano Pavarotti. Haga forteller med innlevelse at han fikk sjokk og måtte kjøre inn i en busslomme. Han hadde aldri hørt på maken. Det var nok kjærlighet ved første lytt.

Dette var noe han tilfeldigvis oppdaget selv, det traff som lyn. Og jakten var i gang.

Ut på jakt

– Nå er jeg 56 år. 

Haga forklarer at jakten pågår fortsatt. Etter den den perfekte stemmen, den perfekte opplevelsen innenfor opera og klassisk musikk. Den beskrives som en kinesisk eske som åpnes utover. 

Det er laget mye opera. Mer enn 20 000 stykker. Dette har Haga regnet litt på, og det tar cirka fire og et halvt år og høre igjennom alt. Det vil si om du sitter kontinuerlig dag og natt. Det er i tillegg mange innspillinger av hver enkelt. Her går vi litt inn i operaens underfundig verden

Claudio Monteverdi

Claudio Giovanni Antonio Monteverdi (1567–1643) var en italiensk komponist, gambist og Sanger i overgangen mellom senrenessansen og barokken. Han ble svært berømt allerede i sin samtid, og regnes for en av de virkelig store komponistene i europeisk musikkhistorie.

Kilde: Wikipedia

Haga forteller at Claudio Monteverdi i 1607, skrev den første operaen som er bevart i dag, Orfeus.

Etter et utdrag fra Orfeus, kommer vi inn på at presteskapet styrte premissene på tiden dag operaen oppsto og tok av i popularitet.

Haga forteller at presteskapet på den tiden sa:

– Greit, ingen kvinnfolk. 

Slik oppsto kastratsangerne. Makabert å tenke på i dag at de i mange tiår produserte 5.000-60.00 kastratsangere hvert år. For å bekle kvinneroller. En ganske grotesk måte å behandle mennesker på, som ikke sluttet for tidlig på 1800-tallet. En kastratsanger levde lenge nok til å bli fanget på grammofon, og vi fikk høre et eksempel der. Dette var heldigvis bare et lite moment i operaens vekst og utvikling. 

Haga gikk gjennom tidsepokene som leder frem til modernismen, der vi nå har vært i over hundre år. Stemmetyper eller stemmeleier blir gjennomgått, og tenoren får alltid dama. Sopranen dør. Enkelt forklart med et smil.

De forskjellige stemmene

Store stjerner

Haga trekker en parallell mellom norske operastjerner som Lise Davidsen og Kirsten Flagstad. 

– Nå har vi jo Lise Davidsen som er stor stjerne, som skal ta permisjon nå og er gravid med tvillinger. Dette ble sagt i nyhetene at Kirsten Flagstad fikk en bedre sangstemme etter at hun hadde født, sier Haga. Før han omtaler å høre Lise Davidsen stemme live, er som å bli truffet av et godstog.

Woody Allen uttaler seg

– Hver gang jeg hører Wagner, får jeg lyst til å invadere Polen. For å understreke kraften i opera når alle elementene i musikkteater spiller på lag, brukes sitatet fra Woody Allen

 – Man trenger ikke å vite masse om opera. Jeg har hørt masse på opera og jeg har ikke peiling på hva de synger om. Men det er en ting, et element som er veldig, veldig viktig, og det er denne stemmen i mørket fra en scene. Som når ut til deg som sitter i salen. 

Haga forteller videre at ingen kan fortelle deg hvordan du opplever musikken, at hvis det treffer så treffer den uten omveier.

Man kommer ikke utenom Jussi Björling. Haga blir rørt når han omtaler en av historiens største stemmer, og han tragiske og slitsomme liv. 

– Stakkars dem som skal synge etter dette her, konkludere han etter et lytte eksempel fra den svenske mester.

– Jo, og så er kjærligheten tilstede i opera, om enn komplisert, proklamerer vår foredragsholder og tipser forsamlingen om at at La Boheme er den beste nybegynner operaen.

La bohème

La bohème er en italiensk opera i fire akter av Giacomo Puccini, komponert i 1896. Handlingen utspiller seg i Paris omkring 1830. Den ble oppført 1. februar 1896 på Teatro Regio i Torino i Italia under ledelse av Arturo Toscanini. Librettoen ble skrevet av Giuseppe Giacosa og Luigi Illica etter en roman av Henri Murger: La Vie de Bohème.

Handlingen utspiller seg i kunstnerkretser i det senere 1800-tallets Paris og de bærende rollene er poeten Rodolfo (tenor), skredderen Mimi (sopran), maleren Marcello (baryton), musikeren Schaunard (baryton), filosofen Colline (bass) og den tidligere sangeren Musetta (sopran).

Allerede i løpet av første akt får tilskuerne oppleve tre av de største numrene i operalitteraturen: «Che gelida manina» (Rodolfo), «Si mi chiamano Mimi» (Mimi) og «O soave fanciulla» (Rodolfo og Mimi).

Kilde: Wikipedia

Hva skal du ha på deg i operaen?

Spørsmålet Haga så tar opp er hvordan du skal gå kledd i Operaen. Han er selv ivrig operagjenger, og besøker ofte Filharmonien i Oslo

– Gå helt vanlig kledd.

Når skal man klappe?

Haga tar oss med inn applausens mysterium. Mange er, ifølge Haga, nervøse for dette. 

– Er man på en symfonikonsert da så har det jo den fire satser, og da heter det seg jo at man ikke skal klappe mellom satsene. Jeg elsker når det skjer for da vet jeg at det er en nybegynnere i salen, sier Haga og gliser. 

Men konkluderer med at det er nymotens tull, dette med klappingen. Før i tiden satt de og spilte spill og drakk mens det lot seg underholde. Selvsagt med innlagte parti for å få oppmerksomheten rettet mot det som foregikk på scenen.

Konklusjonen må være å finne sin plass enten det gjelder opera eller andre former for underholdning. Dødsraten i opera er forresten 29 prosent, altså noe lavere enn i livet generelt.

Ikke så veldig ille, tross alt

Et meget innholdsrikt og kunnskapsrikt foredrag av Sverre Gunnar Haga, sånn rett før Operafestukene. I år er de noe enklere i sin form i påvente av Normoria. Senioruniversitetet er verdt et besøk om tiden passer. Dette var lærerikt.

 

Powered by Labrador CMS