De bød på bygdefest i byen

På Kulturfabrikken i Kristiansund ble denne lørdagskvelden 24. mai fylt med cowboyhatter, latter, med tydelige dialekter fra bant annet Fræna, Averøy, Tingvoll, og Sunndal, da det folkekjære Telemarksbandet Byting inviterte til en heidundrende bygdefest midt i byen. Publikum bestod av en fargerik miks: Kårvåginger, bådalinger, fræninger, tingvoldgjælinger, straumsnesinger, – og selvsagt noen ekte Kristiansundere. Til og med et par moldensere hadde trosset fjorden med cowboyhatt og alt.

Utfordrende for et lyttende publikum

Det ble raskt klart at dette ikke var en vanlig konsertopplevelse. For de som hadde sett frem til en aften med dyplyttende stillhet og teksttolkning, ble nok kvelden en smule utfordrende. Vokalen fra Thomas Hellekås druknet  tidvis i summingen fra rundt 150 pratsomme og feststemte publikummere som vandret mellom bord og bar. Men stemningen? Den var upåklagelig. Noen hadde til og med tatt turen med bobil – et klokt valg for de som ønsket å slippe hjemturen etter en kveld med både dans og drikke.

Dansefot og dialektrock

De som hadde kapret plassene nærmest scenen fikk kanskje med seg mest av det musikalske. Men det tok ikke lang tid før noen fikk dansefot – bokstavelig talt – i takt med Bytings karakteristiske låter. Med telemarksdialekt, el-gitar og Hardangerfele, traff bandet publikum midt i folkesjela. Låter som «Din Stasjon», «Lakadølen», «Huldersølv» og den splitter nye singelen «Lysglimt» fra 2025 sto på settlisten, som også inkluderte hele 19 låter.

Her ble det tydelig at Byting har funnet en formel som fungerer langt utenfor hjembygda Bø i Telemark. Denne formen for lokalforankret folkrock har dype røtter i norsk kultur, og resonnerer sterkt med musikkelskere på Nordmøre – en region hvor også folkemusikk og visebølgen står sterkt.

Et band med sjel og særpreg

Byting ble etablert i 2013 og har siden gitt ut tre album: Byting (2015), Livets Galleri (2016) og Din Stasjon (2019). Musikken deres kombinerer tradisjon og rock, gjerne med mørke eller melankolske undertoner – men alltid med en tydelig fortellerstemme og lokal identitet. Låtene spenner fra festlige country-hits til stille, vakre ballader, alle fremført på bø-mål. Bandet økte sin popularitet gjennom sin deltakelse i den norske serien «Rånebank» noe som ga de popularitet langt utenfor den tradisjonelle fanbasen deres.  

Et solid mannskap

Med seg på scenen hadde Hellekås et samspilt og sjeldent allsidig lag: Trygve Liahagen tryllet frem stemninger på fela og la varme harmonier med koret, mens Jonas Dyrstad Valberg vekselvis håndterte gitarer, mandolin og banjo med imponerende fingerspill. På tangenter og kor bidro Eirik Ask med fyldige baktepper som løftet arrangementene, og Sindre Bakkåker, som i tillegg til trommene også trakterte mandolin, holdt rytmen stram og stødig. På bass sto Jørgen Haugland, som ikke bare holdt bunnen solid, men også deltok med kor og energi som smittet utover scenekanten.

Konklusjon: Ekte bygdefest på byscenen

Om noen lurte på om bygdefest-konseptet kan fungere i urbane omgivelser, leverte Byting svaret med rungende ja. Med dansende publikum, dialektrock og et glimt i øyet, skapte de et minneverdig møte mellom Telemark og Nordmøre. Sist Byting besøkte Kristiansund så spilte de på den intime Klubbscenen. Dette bandet fungerer også helt fortreffelig i det formatet også, spesielt om man vil lytte til musikken, men Normørspostens kulturredaksjon må bare si at Byting virkelig kler de store scenene. Det er nok også derfor de er et førstevalg for mange festivaler i Norge.

Her kan du se stor bildeserie fra konserten

Her kan du se video fra konserten