Veronica Lystrup (43) fra Kristiansund er dømt for drap og likskjending, etter at levningene av ekskjæresten Ole Andreas Sønstvedt (37) ble funnet brent på gården hennes i januar i fjor. Hun har hele tiden nektet straffskyld. Foto: Privat

Veronica fra Kristiansund dømt til 16 års fengsel

Veronica Lystrup (43) fra Kristiansund er dømt til 16 års fengsel for drapet på ekskjæresten Ole Andreas Sønstvedt (37). Retten mener hun parterte og brant liket på egen gård. Hun nekter fortsatt straffskyld.

Publisert Sist oppdatert

Drap, partering og brenning på nyttårsaften

Nyttårsaften 2023 endte tragisk på Ebru gård i Løten. Påtalemyndigheten mener at Ole Andreas Sønstvedt ble drept rundt klokken 21.50.

Ifølge dommen drepte Veronica Lystrup ekskjæresten Ole Andreas Sønstvedt (37) med flere slag mot hodet mens han lå og sov. Hun parterte deretter liket og forsøkte å skjule forbrytelsen ved å brenne levningene på gården sin, i en bålpanne i lavvoen på gården.

Veronica Lystrup (43), som eier gården, er nå dømt i Hedmarken og Østerdal tingrett til 16 års fengsel for drap og likskjending. Retten har også dømt henne til å betale 450.000 kroner i oppreisning til to av Sønstvedts etterlatte.

Dommen er omtalt av en rekke riksmedier, som NettavisenTV 2, Dagbladet, samt lokalaviser som Hamar Arbeiderblad og Østledningen med flere. I en egen lederartikkel begrunner Hamar Arbeiderblad identifiseringen.

DREPT: Ole Andreas Sønstvedt (37) ble funnet død i Løten i Innlandet 24. januar 2024. Foto: Foto: Privat

Lystrup har hele tiden nektet for å ha drept ekskjæresten.

Konfliktfylt forhold

Den dømte kvinnen er opprinnelig fra Kristiansund, og saken har derfor vakt ekstra oppmerksomhet også her lokalt. Hun driver Ebru hestesenter på Løten.

Lystrup har sittet i varetekt i 521 dager, som trekkes fra fengselsstraffen.

Ifølge retten hadde Lystrup og Sønstvedt et konfliktfylt forhold, særlig etter bruddet. I retten kom det frem at hun tidligere vurderte besøksforbud og voldsalarm, og at det var mye krangling.

– En konstruert bortforklaring

Veronica Lystrup (43) er kjent fra lokalmiljøet der hun bor for å drive et hestesenter. Foto: Privat

Veronica Lystrup forklarte i retten at tre ukjente personer – to menn og én kvinne – drepte Sønstvedt foran øynene hennes, og at hun fryktet for sitt eget liv. Etter drapet hevdet hun at hun matet hestene, dusjet og hengte opp sengetøy før hun dro.

Aktor, statsadvokat Magnus Schartum-Hansen, mente at denne forklaringen ikke stemmer og kalte den «en konstruert bortforklaring og en løgn uten holdepunkter». Han påpekte også at Lystrup innrømmet å ha løyet i avhør for å villede politiet.

– Hun forhindret at politiet kunne sikre seg bevis tett opp i tid. Hun vet akkurat hva hun gjør, sa Schartum-Hansen i retten.

Forsøkte å skjule spor

Etter drapet ble Sønstvedt meldt savnet. Påtalemyndigheten mener at Lystrup i tiden etterpå forsøkte å skape inntrykk av at han fortsatt var i live, blant annet gjennom kommunikasjon og ved å spre feilinformasjon.

Statsadvokat Schartum-Hansen fremhevet at saken var krevende fordi Lystrup motarbeidet politiet i starten. Til tross for dette klarte politiet gjennom grundig etterforskning å få henne tiltalt og senere dømt.

- Vi er fornøyd med resultatet. Dommen er grundig og god, sier statsadvokaten til Dagbladet. De la ned påstand om 17 års fengsel, og resultatet ble 16 år.

– En trøblete relasjon

I retten fortalte Lystrup at Sønstvedt kunne være voldelig og oppførte seg truende. Flere vitner bekreftet at forholdet var konfliktfylt, og at hun hadde fryktet for ham. Forsvarer Svein Holden argumenterte for at det ikke forelå et klart drapsmotiv og gikk inn for full frifinnelse.

Holden mente det var for mange ubesvarte spørsmål, blant annet observasjoner av flere personer ved gården og bål i dagene etter nyttårsaften.

Dommen falt – men mange spørsmål står igjen

Familien til Ole Andreas Sønstvedt har uttrykt lettelse over dommen, men også frustrasjon over at de fortsatt ikke vet sikkert hva som skjedde.

– Det hadde vært fryktelig urettferdig om hun ble frifunnet. Sånn sett er de fornøyd, men usikkerheten ligger fortsatt der, sier bistandsadvokat Heidi Ysen til Dagbladet.

Om dommen blir anket, er foreløpig uklart. 

Hvorfor vi navngir Veronica Lystrup

Når et menneske blir drept, handler saken aldri bare om de to involverte. Drap ryster et helt lokalsamfunn, og setter i spill spørsmål om trygghet, rettferdighet og ansvar. Det er nettopp derfor vi i Nordmørsposten støtter avgjørelsen om å identifisere Veronica Lystrup som nå er dømt for drapet på Ole Andreas Sønstvedt.

Drap er et samfunnsanliggende

Både Dagbladet og Hamar Arbeiderblad, som også har identifisert drapskvinnen, løfter fram et viktig poeng: Drap – særlig partnerdrap – er blant de mest alvorlige forbrytelsene som kan begås. Det rokker ved tryggheten i et lokalsamfunn og angår langt flere enn gjerningsperson og offer.

Offentlighet rundt slike saker er ikke et spørsmål om nysgjerrighet eller sensasjon. Det handler om å forstå hva som har skjedd, hvem som står bak, og hvilke konsekvenser det får. Partnerdrap er dessuten et dokumentert samfunnsproblem. Åpenhet bidrar til å belyse omfanget og årsakene – og kan være et viktig bidrag til forebygging.

Et spesielt grovt drap

Omstendighetene rundt drapet på Ole Andreas Sønstvedt er særlig grove. Retten har lagt til grunn at Sønstvedt ble drept med øks, partert og deretter brent i en bålpanne på gården i Løten.

Veronica Lystrup, som nå er dømt til 16 års fengsel, har innrømmet å ha løyet for politiet og har i flere runder forsøkt å skjule spor. Slike handlinger har ikke bare hindret etterforskningen – de har også økt usikkerheten og belastningen for de etterlatte.

Retten har konkludert med at bevisene peker klart mot Lystrup, og at det ikke finnes spor som peker på andre gjerningspersoner.

Presseetikk og samfunnsansvar

Pressens Vær Varsom-plakat understreker at man skal være varsom med navn og bilde ved omtale av straffbare forhold. Men den åpner også for unntak når det foreligger et berettiget informasjonsbehov.

Både Dagbladet og Hamar Arbeiderblad viser til at et så alvorlig og grundig belyst drap oppfyller dette kravet. Vi er enige: Allmennheten har rett til å vite hvem som står bak en slik forbrytelse, og hvorfor det skjedde.

Lystrup var også kjent som driver av et hestesenter rettet mot publikum. Offentlig identitet har derfor også relevans for folk som har hatt kontakt med henne.

Hensyn til pårørende og barn

Vi erkjenner at identifisering kan være en ekstra belastning for Lystrup og hennes nærmeste. Hun har to voksne barn. Men som Hamar Arbeiderblad peker på: når barna er myndige og ikke direkte involvert i saken, veier samfunnets behov for innsyn tyngre.

Å skjule navnet ville i dette tilfellet ikke primært beskytte de uskyldige – men snarere tilsløre ansvaret til en som retten mener har begått en av de mest alvorlige forbrytelsene man kan tenke seg.

Viktig for offentligheten

Til slutt handler dette om tillit. Samfunnets tillit til rettssystemet, til politiet og til at media belyser fakta – også når de er vonde.

Gjennom å navngi Veronica Lystrup viser vi at også de mest alvorlige handlingene får et ansikt, et navn og et ansvar. Det er en del av medias rolle, og det er et ansvar vi som lokalavis ikke kan se bort fra. Nordmørsposten har et ønske om å fortelle det som er sant, og vi vil ikke nøle når det gjelder å avdekke grov kriminell aktivitet. Vi er alltid på ofrenes side.

Powered by Labrador CMS