Chris opplevde alle utleieres mareritt:
– Hva hjelper det å bli sint?

Vi er invitert på befaring. Selv langt nede i gangen merker jeg den stramme lukten. Inn døren til oppussingskaoset er den neste uutholdelig, selv om leiligheten er revet ned til reisverket. Det lukter for jævlig … Men la oss spole noen år tilbake …

Chris har eid boligen i Strandgata 25 på Gomalandet i Kristiansund siden 2017. Det er hans første bolig, som han selv også bor i, med fire andre utleie-leiligheter.

Chris vokste opp i Karihola og flyttet senere til Gomalandet, hvor han trives så godt at han bestemte seg for å bosette seg fast i bydelen i voksen alder. 

– Goma har vært mye snakket ned, mener Chris, og sier at det ikke er et så belastet område som det var for herrens år siden.

Et steinkast unna ligger bygget som ble kalt «Arken», hvor mange av byens løse fugler bodde. Nå er alle boligene i nærområdet oppgraderte og det fremstår som et svært så fint og idyllisk område. Sundbåtkaia på Gomalandet er bare et minutts gange unna.

Fullforsikret så det holder

Da Chris kjøpte huset totalrenoverte han sin egen leilighet, og fikk fikset fasader og tak. Siden da har han vært fullforsikret i alle bauger og kanter, til og med advokatforsikring har han. 

– Jeg har husforsikring, sopp, råte og dyr forsikring, innboforsikring, utleieforsikring og advokatforsikring, opplyser Chris.

Men forsikringene på huset var lite verdt da han denne sommeren fikk oppleve alle utleieres verste mareritt.

 – Hva sa forsikringsselskapet, da?

– Jeg fikk avslag på dekning først da de prøvde seg at dette var på grunn av «tilsøling fra dyr». Dette har ikke noe med dyr å gjøre. Det har med en passiv forsømmelse å gjøre som går under hærverk. Jeg klaget på dette og ble tilbydd et forlik på en veldig lav sum, som jeg måtte avslå. Jeg har sendt ny klage og venter nå på ny avgjørelse, forteller Chris.

Til daglig jobber han som sertifisert servicetekniker for det verdensrenomerte låsselskapet Assa Abloy, nærmere bestemt Assa Abloy Entrance Systems AS.

Sjekket ikke referansene

Leietakeren startet leieforholdet i september 2022.

– Jeg sjekket at kvinnen jobbet 100 prosent stilling som butikkmedarbeider, men jeg var sløv med referanser. Jeg husker jeg purret på dem. Men jeg går etter magefølelsen og har truffet bra hittil. Jeg stolte for mye på den. Hun var hyggelig. Nå vet jeg at referansesjekk er noe du må gjøre, sier Chris lavmælt.

Det var under halvårskontrollen i desember 2024, hvor det skulle byttes røykvarslerbatterier, at Chris først oppdaget at ikke alt var i skjønneste orden inne i leiligheten. Han så at det var tilgriset rundt kattekassen for de to innekattene hennes, og at toalettsetet var ødelagt.

– Jeg har tenkt så lenge vi har halvårskontroller, er det veldig liten risiko. Jeg ga kvinnen to-tre advarsler å rydde opp i dette siden desember, sier Chris.

6. januar 2025 leverte han leietakeren oppsigelsen, med 1. mai som siste dato for utflytting. 

Ti dager før dette ante Chris fare, da ingenting så ut til å skje. Hun fikk bo en måned til da hans søster måtte få ordnet opp i noen flere ting før hun skulle være klar til å flytte inn. 

– Derfor lot jeg kvinnen få bo en måned ekstra. Rundt 22 mai så spurte jeg henne om hun har ting klart til flytting snart. Og hun sa hun ikke hadde funnet seg en plass før 1. juli. Jeg sa at dette ikke var mitt problem, da jeg har gitt henne allerede varsel mange måneder i forveien om oppsigelse og at hun burde ha skaffet seg ny plass på denne tiden. Jeg måtte true med å komme med namsmannen og flyttebyrå på døra for å få henne til å forstå alvoret.

– Jeg hadde gledet meg til søster og hennes kjæreste skulle komme og bo her, men nå må de bo hos en tante av oss inntil jeg får pusset opp! Jeg har to og en halv måned på meg å gjøre alt. Nå er det én måned igjen. 14 .august er fristen for å bli ferdig.

På utflytningsdagen fikk jeg Chris melding fra leietakeren at han måtte komme ned da vaskefirmaet ville ha en prat med ham. Hun sendte da de første sjokkerende bildene. Det var da først han selv med selvsyn fikk se hvordan leiligheten så ut etter utflyttingen.

– De klarte ikke å fjerne alt fra gulvet. Da dro jeg for å se selv.

– Helvete, hvordan det ser ut

Synet som møtte huseieren var det han beskriver som en «totalrasert leilighet». Det var katteekstrementer overalt, rot og manglende renhold. Bildene taler for seg selv.

– Hjertet sank i meg, da jeg så for meg leiligheten slik den var. «Helvete, hvordan det ser ut». Det første jeg tenkte var at den må totalsaneres. Forsikringsselskapets takstmann mente at det å skifte gulvene og vaske tak og vegger ville holde, men det var jeg ikke enig i. Så jeg begynte å rive ned veggene og merket at skadeomfanget gikk langt dypere. Veggene i gang og mot bad og stue var gjennomtrukket av urin og avføring. Det var laminat og trinnlydsplater over gammel plank, men lukten siger opp også fra nedre lag. Så jeg støper over rommene for å dekke over dette. 

– Hvordan har du taklet dette, du får ikke akkurat mye sommerferie? 

– Det er ikke noe å bli sint eller lei seg for, det er bare ta tak i det. Jeg har studert stoisk ro og det har hjulpet meg. Jeg prøver alltid å sette meg inn i andres sko. Jeg er ikke sint, jeg synes synd på henne. Men er irritert, men hva hjelper det å være sint, tenker jeg.

I ettertid har Chris kontaktet leietakeren og spurt vedkommende om hva som egentlig skjedde i det halve året leiligheten hans ble rasert.

– Det blir ikke sommerferie på meg! slår han fast mens han viser oss rundt rom for rom, og nevner Henrik Althe som tilbydde seg å låne ham gratis et stillas så værveggen kan bli pusset opp også denne sommeren.

– Det er så mange snille folk i denne byen, slår Chris fast med et lunt smil og fast håndtrykk da han takker NP.no for at vi ville besøke ham.

Les vårt intervju med kattekvinnen her:

Plus

Plus

Kattekvinnen beklager: – Jeg skal oppsøke hjelp

Nordmørsposten har snakket med kvinnen som raserte leiligheten på Gomalandet. Hun sier at da hun fikk oppsigelsen gikk hun «inn i en dyp depresjon».