Tulipaner og svibler skal byttes ut med vakre sommerblomster

Det lukter jord og vår i Gågata denne formiddagen. Luften er klar, jorden fuktig, og i blomsterbedene står to kvinner bøyd over sitt arbeid med flid og omtanke. Det er Solveig Skram og Monika Lazorczyk fra Parkvesenet i Kristiansund – to av byens virkelige hverdagshelter.

– Vi tar opp løken og sorterer den så vi kan plante den igjen til neste år, sier Solveig og løfter blikket med et smil.

Tulipaner og svibler pakkes varsomt ned i kasser, nøye merket og klare for nytt liv. Så går de løs på jorden, løsner og renser, fjerner ugress og rusk som ikke hører hjemme blant sommerens skjønnhet. Bed etter bed forvandles fra vinterens etterlatenskaper til klargjorte lerret for ny blomstring.

– Nå gjør vi klart for sommerblomstene, men vi vet ikke helt hva som kommer ennå, sier Solveig, som for tiden er konstituert driftsleder i Parkvesenet. Hun og Monika har vært ute siden tidlig morgen.

Det er ikke til å tro at Kristiansunds grønne lunger, lekeplasser og blomsterprakt tas hånd om av bare seks fast ansatte. Seks. Det er alt. Og likevel – byen vår blomstrer, bokstavelig talt. Med knappe midler, men rause hender og stort hjerte, klarer Parkvesenet gang på gang å trylle fram skjønnhet midt i det urbane.

– Vi gjør så godt vi kan, sier Solveig enkelt og lar hendene arbeide videre i jorda.

Men det er ikke bare jord og blomsterløk de finner. I blomsterbedet dukker det opp en ølflaske, kastet nonchalant av en som neppe tenkte over at noen faktisk steller her – hver dag, i all slags vær.

– Vi finner mye rart, sier Solveig tørt. – Folk tenker ikke alltid på at dette er noen sin arbeidsplass.

Men det finnes håp, og det kommer gjerne i form av forbipasserende som stopper opp. Som Turid Rød. Hun står og betrakter de to damene som arbeider med respekt og glede.

– De er så flinke til å pynte, disse jentene! Se hvilket håndlag de har! sier hun begeistret.

Turid sukker litt og ser seg rundt.

– Det er bare så synd at folk kaster fra seg sneiper og snus overalt. Det burde vært forbudt, som i mange andre land, sier hun bestemt.

Hun drar opp glidelåsen på boblekåpa og løfter blikket mot himmelen.

– Nå må det bare bli litt varmere. Jeg gleder meg til sommeren, da skal jeg bade i sjøen! sier hun og smiler bredt før hun tusler videre opp Gågata.

Bak henne fortsetter Solveig og Monika sitt stille arbeid. Det er ingen fanfarer, ingen store overskrifter – bare jord under neglene, system i kassene, og kjærlighet til byen vår. Det er Parkvesenet. Og Kristiansund er heldig som har dem.