Støttegruppen ber kommunene om klare rutiner for 22. juli-markeringer

Styret i Støttegruppen 22. juli Nordvest har sendt et brev til ordfører Kjell Neergaard og kommunedirektør Arne Ingebrigtsen i Kristiansund kommune. I brevet oppfordrer de kommunen til å etablere faste og tydelige rutiner for markering av årsdagen for terrorangrepene 22. juli 2011. Det er også sendt samme brev til de andre kommunene som har minnesmerke for 22. juli-terroren.

Kristiansund kommune har en plan for markering av 22. juli, men gruppen ønsker å diskutere denne med kommunen, da Kristiansund kommune glemte å markere 22. juli i fjor. 

– Vi skal ha et møte med kommunen nå på onsdag 21. mai sier Line Hatmosø Hoem til Nordmørsposten. 

Hun er ny leder i gruppen og sier at hun ikke kjenner til dialogen som har vært tidligere år. Hun sier at de vil få kommunene til å forstå det ansvaret de har. 

Brevet er signert av styret, med leder Line Hatmosø Hoem i spissen, og det bes om at henvendelsen blir lagt frem som referatsak til politisk nivå.

Etterlyser forutsigbarhet og ansvar

Støttegruppen, som ble etablert etter angrepene og har over 2000 medlemmer på landsbasis, påpeker at mange av medlemmene er det de omtaler som «ufrivillige eksperter» på temaer få andre har erfaring med. I tillegg til sitt likepersonsarbeid ønsker de å bidra til bedre demokratisk beredskap og støtte til traumatiserte lokalsamfunn.

De viser til at det i dag mangler enhetlige rutiner for hvordan 22. juli-dagen markeres i kommunene – noe de mener skaper en uforutsigbarhet som kan være en belastning for de berørte.

– Det har vært vilkårlig hvordan årsdagen har vært markert, og det er en belastning for de berørte som ser at dagen ikke blir markert, eller at de selv må stå for organiseringen, skriver gruppen.

Kristiansund har minnestein – men mangler faste rammer

Etter terrorangrepet i 2011 fikk 56 kommuner i Norge tilbud om en minnestein til minne om de drepte. Kristiansund, sammen med Ørsta, Sula og Ålesund, takket ja. Kommunene har også ansvar for vedlikehold av disse minnesmerkene.

Minnesmerket i Kristiansund er ifølge støttegruppen et viktig symbol, både for etterlatte og for lokalsamfunnet, og bør brukes aktivt i den offentlige markeringen.

– Våre eldste ungdommer, dagens videregåendeelever, har ingen egne minner fra terroren. Minnestedene minner ungdommene på at terroren rammet deres befolkning og lokalsamfunn, skriver styret.

De understreker at 22. juli er den eneste enkelthendelsen i norsk historie som det er læreplanfestet at elever skal lære om.

Ørsta trekkes frem som forbilde

Støttegruppen fremhever Ørsta kommune som et eksempel til etterfølgelse. Der er det kommunen selv som tar initiativ til markeringen og inviterer berørte parter – som støttegruppen, Arbeiderpartiet og AUF – til å bidra.

Etter støttegruppens syn krever en verdig markering ikke mye ressurser.

– Det er vanlig å markere dagen med nedleggelse av blomster og taler fra berørte og/eller Arbeiderpartiet/AUF. Dette er en enkel markering som krever lite ressurser fra kommunen, heter det i brevet.

– Aldri tie. Aldri glemme.

I 2025 er det 14 år siden angrepet som tok livet av 77 mennesker og rystet hele landet. Støttegruppen advarer mot at betydningen av 22. juli svekkes i det offentlige rom, og ber kommunene bidra til å holde arven levende.

– Når vi ser rundt oss, er det lite som tyder på at arven etter 22. juli blir mindre viktig framover. Støttegruppen, sammen med kommunene, må forvalte det viktige samfunnsoppdraget etter 22. juli om aldri å tie, og aldri glemme, skriver styret.

Brevet er undertegnet av:

• Line Hatmosø Hoem, leder

• Torhild Tønnesen Haugnes

• Sindre Holberg

• Erik Kursetgjerde

• Hanne Aukrust Waagan

• Anna Kvalø