Stopp - tenk - sjekk! De eldre fikk de beste tipsene mot svindel

Torsdag 24. september inviterte Nordmøre Senioruniversitet i Kristiansund til foredrag om et tema som stadig rammer flere: svindel. Arrangementet fant sted på kinoen – i Caroline kino- og konferansesenter – der en fullsatt sal fikk høre både tall, historier og råd fra bank og politi.

Det ble et innblikk i hvordan profesjonelle bedragere opererer, og hva man kan gjøre for å stå imot.

Møtet ble åpnet av Stein Stokstad, styrets leder for Nordmøre Senioruniversitet. Han fortalte hvordan universitetet nylig selv mottok en e-post fra et utenlandsk firma som påsto at de hadde brutt åndsverkloven – med krav om betaling via en lenke.

– Vi var fem voksne mennesker som satt og lurte på om vi skulle trykke. Det viser hvor lett det er å bli satt ut, sa Stokstad, og brukte episoden som et eksempel på hvor vanskelig det kan være å skille ekte henvendelser fra falske.

Deretter overtok fire fagfolk scenen: Øystein Aandahl, banksjef privatmarked i Sparebanken Nordmøre, Linda Nordal, fagsjef betaling i Sparebanken Nordmøre, Per Olav Halse, etterforsker ved Øko- og miljøavsnittet i Møre og Romsdal politidistrikt, og Kristian Haugbjørg Smith, etterforsker og krimvakt ved Kristiansund politistasjon.

Milliarder på avveie

Tallene de presenterte var oppsiktsvekkende. Politiet anslår at nordmenn svindles for mer enn 6,4 milliarder kroner årlig, og at hele 90 prosent av tilfellene aldri anmeldes. I 2024 ble det registrert rundt 1.400 saker i politidistriktet, men mørketallene er enorme.

Bankene har samtidig klart å stoppe store beløp. Bare i år har Sparebanken Nordmøre og andre banker avverget svindelforsøk for rundt 3 milliarder kroner. – Vi kan alle bli lurt, og svindlerne blir stadig mer profesjonelle. Husk mantraet: stopp, tenk og sjekk, sa Aandahl.

Slik jobber svindlerne

Innlederne gikk nøye gjennom de vanligste metodene:

• Phishing og falske lenker: SMS eller e-poster fra «Posten», «Autopass» eller banker leder til falske nettsider som stjeler innloggingsdetaljer.

• Falske telefonsamtaler: Svindlere utgir seg for bank eller politi og ber om fødselsnummer, BankID eller at penger føres til en «sikker konto».

• Sosial manipulering: Bedragere spiller på frykt, panikk og tillit for å presse fram raske avgjørelser.

• «Hei mamma/pappa»-meldinger: SMS fra noen som later som de er et barn eller barnebarn i nød.

• Kjærlighetssvindel: Ofte langvarig manipulasjon hvor ensomme lokkes inn i falske forhold og tappes for penger.

• Investeringssvindel: Lokker med løfter om rask avkastning via falske plattformer. Ofrene presses til å investere mer, eller betale «skatt» for å ta ut pengene.

• Falske gavekort og lotterier: Tilbud på sosiale medier eller SMS hvor man «vinner» gavekort, men må betale småbeløp og oppgi sensitive opplysninger.

• Små trekk i nettbanken: Gjentatte småbeløp (som 17 eller 37 kroner) kan være tegn på at kontoen er kompromittert.

Politiet fortalte om konkrete eksempler fra distriktet, blant annet en eldre kvinne som ble oppringt av falske bankansatte og fikk tømt både egne sparepenger og midler hun forvaltet for en pårørende.

Politiets klare råd

– Vi og bankene vil aldri be deg om passord, koder eller BankID over telefon. Vi vil heller aldri be deg overføre penger til en «sikker konto», understreket Halse.

Smith la til at mange ofre opplever å bli kontaktet flere ganger: – Når man først har blitt lurt, havner man ofte på listene til svindlerne. Da prøver de igjen, gjerne med en ny metode.

Både bank og politi understreket at det er avgjørende å handle raskt dersom uhellet først er ute. Banken kan i noen tilfeller stoppe transaksjoner hvis den får beskjed tidlig nok, mens politiet har rutiner for å fryse midler både i Norge og utlandet.

– Jo tidligere vi får beskjed, jo større er sjansen for å få tilbake pengene. Men det aller viktigste er å være skeptisk, ta seg tid og bruke de tre enkle ordene: stopp, tenk og sjekk, avsluttet Halse.