Stemmen som fanget byen

Når Per Arne Westaviks tekster nå er samlet mellom to permer, utgitt av Gamle Kripos i Kristiansund, er det som om byen selv får stemmen sin tilbake. 

Boka «Kan du kjenne kor det kette» ble lansert i kommunestyresalen 16. oktober 2025 og rommer sangtekster, dikt og korte betraktninger som til sammen utgjør et helt lite Kristiansund-univers.

Westavik vokste opp i Clausenenga, i et miljø der fabrikkpiper, klippfisklukt og lokal stolthet var en del av hverdagen. Han tilhørte den generasjonen som forente arbeid og kunst, og skrev for folk han kjente – på et språk som speilet byen slik den faktisk lød, ikke slik den burde høres ut. Det er denne autentisiteten som gjør tekstene hans så gjenkjennelige. De lukter sjø og asfalt, latter og vemod.

I diktet «Barndomsminner fra Clausenenga» trekker han linjene tilbake til oppveksten, til barneår fylt av liv, naboskap og lek. Her puster byen i hver linje. Teksten forener nostalgi og observasjon, skrevet med varme men uten sentimentalitet. Westavik var ingen romantiker, men en realist som visste hva slags krefter som former både mennesker og byer.

Den mest kjente visa hans, «Kan du kjenne kor det kette», skrevet til russerevyen i 1974, har blitt stående som en lokal klassiker. Den brukes fortsatt, blant annet av Bailiklubben i Oslo, og fungerer som et stykke kollektiv hukommelse for utflyttede kristiansundere. Rytmen, tonen og balansen mellom humor og melankoli gjør at teksten fortsatt lever – en hyllest til byidentitet og livsvisdom i samme åndedrag.

I sangen «På rettsia ta Kaibakken» skildrer Westavik byvandringen med skarpt blikk og folkelig snert:– «Går du på by’n i ei boblejakke kan du gå der du vil, men bær du ein pels eller mørkeblå frakke, da e det nok lett å gå vill.»Det er satire og sosiologi på samme tid, en tekst som sier mer om Kristiansund på 1970-tallet enn mange arkiv kan gjøre.

Westavik hadde en sjelden evne til å kombinere musikk, språk og samfunn. Han skrev med rytme, men også med presisjon. Når han i «Ei vise til jubileet» hedrer Goma Fabrikker, eller i «Til Bacalaoens pris» løfter fram byens kulinariske arv, handler det ikke bare om festtaler og feiring. Under overflaten ligger en dyp respekt for fellesskapet, arbeidskulturen og sjøfartsbyen som alltid reiser seg igjen.

Bak utgivelsen står Petter Ingeberg, Per-Jan Hoem og Gunnar Grimstad, som har samlet og tilrettelagt tekstene med stor omtanke. Formgivingen, gjort av Petter Ingeberg, ivaretar Westaviks uttrykk og gjør boka til både et minne og et levende kulturuttrykk.

Westavik tilhørte et miljø der humor, musikk og språk gikk hånd i hånd. Han var en del av byens revy- og musikkliv, og pennens strek dukket opp i alt fra russerevyer til jubileumssanger. Han skrev ikke for ære eller scene, men for folk. Derfor bærer tekstene en tone av nærhet og gjenkjennelse som fortsatt treffer.

«Kan du kjenne kor det kette» er ikke bare en bok for dem som husker 1970-tallets Kristiansund. Den er et stykke kulturhistorie – et bevis på hvor sterkt språket kan bære et sted. Når Westavik lar Kaibakken, Goma og Clausenenga få sine vers, handler det om mer enn geografi. Det handler om mennesker som så hverandre, snakket sammen og lo på samme dialekt.

I dag, når byens uttrykk stadig glattes ut av standardisert språk og globale referanser, minner denne utgivelsen oss om verdien av det lokale. Westavik skrev aldri for å bli sitert. Han skrev for å bli sunget, delt og husket.