– En seriekriminell stjal bilen min

Dette er en sak skrevet som en personlig beskrivelse av å bli utsatt for tyveri av bil og eiendeler i bilen midt på lyse dagen i Kristiansund. 

Søndag 22. juni, rundt klokken 11 på formiddagen, gikk jeg ut fra Moses Plass 5B i Kristiansund sentrum. Jeg skulle til Batnfjord for å besøke kjæresten og passe hunden, siden hun og datteren hennes skulle i familiebursdag. Jeg gikk til min Honda CR-V, som var full av utstyr i forbindelse med flytting til Kristiansund. Jeg skulle bare hente et par fjellsko – jeg trengte noen stivere sko etter et overtråkk og fall i trappa noen dager tidligere. Jeg plukket ut skoene, lukket bagasjerommet, trykket på låseknappen og ble usikker på om bilen faktisk låste seg. Jeg tok i håndtaket på bagasjeluka. Låst.

Jeg dro til Batnfjord og hadde en fin dag der. Jentene dro for å feire søster og tante i Stordal, og jeg luftet Narjanas Willy Wonkah, en hvit labrador som er oppvokst i byen. Timene gikk, jentene kom tilbake, og jeg brukte resten av kvelden sammen med dem. Rundt 23.40 dro jeg fra Batnfjord, kom tilbake til Moses Plass rundt 00.20, låste meg inn, spiste og dusjet før jeg la meg.

Mandag morgen gikk jeg til jobben i Nordmørsposten som vanlig rundt 07.50. Dagen forløp uten store problemer. Etter jobb laget jeg mat og tok det med ro. Mandag kveld var jeg ute på jobb sammen med kollega Per Mork på Byskogen Camping.

Sjokket: Bilen min i et tyveri

Rundt 20-tiden fikk jeg en relativt hissig telefon fra en mann på Averøy. Han fortalte at bilen min hadde blitt brukt i et tyveri og at de hadde bilder. Jeg ble sjokkert. Bilen min – som stod på vinterdekk og hadde bruksforbud grunnet manglende EU-godkjenning – hadde blitt brukt i en kriminell handling. Jeg hadde spart penger for å få bilen i stand igjen. Planen var å få på prøveskilt og kjøre den til et verksted i Batnfjord. Og nå trodde folk at jeg var kriminell. Jeg er jo bare en snill bamse!

Jeg gikk ut av boligen – ingen blå Honda CR-V. Jeg bannet stille for meg selv og ringte politiet for å anmelde. En hyggelig og forståelsesfull mann på sentralen ba meg gjøre det digitalt. Så da ble det anmeldelse på nett og jeg la meg for kvelden, sovnet fort, men natta var preget av mareritt og dårlig søvn – det begynte å sette spor.

Tap, håp og et Canon med sjel

Tirsdag klarte jeg å komme meg på jobb. Det var krevende å fokusere på jobben når hodet var alle andre steder – kroppen og tankene var konstant på høygir, jeg klarte ikke lengre enn til lunsj, hele kroppen føltes overkjørt. Jeg rakk å levere en sak om St. Hans-feiringen før jeg måtte gi meg. På kvelden ringte kjæresten, vi snakket sammen noen timer og hun ga meg et tips om å legge ut en melding på “Tapt og Funnet Kristiansund” for å spørre om noen hadde sett tingene som var stjålet.

Her er noe av det vi kom på at var stjålet:

• Fjällräven Kajka 85L tursekk med turutstyr 
• Marmot Tungsten 3p telt 
• Spesialsydd Isbjørn-sovepose i “hestestørrelse” 
• Outwell Dreamcatcher 7,5 cm liggeunderlag 
• McKinley sovepose 
• Tre plastkasser med utstyr, bøker, brettspill 
• 2–4000 Magic: The Gathering-kort, særlig Lord of the Rings-serien 
• Gerber Strongarm turkniv 
• Nitecore HC65v2 hodelykt + batterier 
• Nintendo Switch Lite 
• Suprabeam håndholdt lykt 
• Alfa M77 og Treksta Oslo GTX (str. 48) 
• Skisko (str. 47/48) 
• Breitler 8x42 kikkert 
• Grønn Haglöfs og mørk grønn Dressmann parkas (2XL) 
• Stormberg skibukse 
• Diverse hansker og luer 
• Canon M50 MKII m/Sigma 30mm 
• Nikon F70 m/Tamron-objektiv 
• Nikon F50 m/kit-objektiv 
• Ricoh KR10 Super 
• To kompaktkamera (Sony og Casio) 
• Massasje-pistol 
• Elektrisk støvblåser 
• Rensesett for kamera 
• … og mye mer jeg ikke husker

Onsdag morgen våknet jeg og hadde fått fri fra jobb. På Facebook-posten vår hadde en person skrevet at jeg måtte kontakte vedkommende. Jeg gjorde det umiddelbart. Personen hadde fått bilder av kameraene mine og ville gi meg navn og nummer. Jeg tok mine forhåndsregler og sendte en SMS til Knut Endreset ved Kristiansund politistasjon, som jeg kjenner gjennom jobben. Han ringte meg og sa at jeg ville bli kontaktet av en etterforsker. Jeg tok en rask dusj, ringte opp et ubesvart anrop, som viste seg å være etterforsker i saken, Stian Ryther. Deretter møtte jeg tipseren i byen og sendte informasjon videre til Ryther.

For å komme litt unna dro jeg til Batnfjord igjen. Da jeg kom frem, ringte politiet. De hadde funnet noe av utstyret mitt. Jeg kunne komme på stasjonen dagen etter.

Det ble noen lettelsestårer og en klem fra kjæresten. Resten av dagen gikk med til ro og hvile.

Torsdag kom, jeg gikk ned på kontoret, rundt 8 fikk jeg en e-post: betalt parkering på Kvernberget. Jeg tenkte raskt, screenshottet og sendte til etterforsker. Politiet sendte ut fem patruljebiler, men bilen glapp unna.

Senere på dagen kom kjæresten til byen. Vi gikk ned til politistasjonen, traff på Ryther som viste oss inn på kontoret sitt der lå det jeg jeg kjente. Først ble tursekken overlevert, det meste av turutstyret var der. Kamerabagen og kamerasekken min ble åpnet – Nikon F70 og Ricoh KR10 Super var der. Et lettelsens sukk! Ricoh-kameraet er kanskje ikke best, men jeg elsker det. Jeg åpnet sekken – ingen kamera – men Ryther ba meg sjekke sidelommen. Der lå mitt kjære Canon, en av hovedgrunnene til at jeg er i Nordmørposten i dag.

Endelig tatt – og et møte i retten

Fredag morgen, på vei til jobb, tikket politiloggen inn:

08:16 Politiet forsøker å stanse en stjålet bil ved Krifast. Bilen er ikke stanset, politiet søker etter den.

Et håp tente seg i meg.

08:31 Politiet har kontroll på bil og fører. JAAA! Endelig. Det er over.

08:52 Etterforsker ringer. Bilen er stanset, føreren er pågrepet. Politiet måtte bruke spikermatte! Bilen fraktes inn for undersøkelse.

Skadene betyr ingenting. Det viktige er at det er over. Føreren skaper ikke flere farlige situasjoner.

09:08 Føreren blir anmeldt for flere forhold, inkludert ruskjøring. Endelig kunne jeg puste ut.

Senere samme dag fikk jeg ny telefon – fra Eirik André Sæther, avsnittsleder etterretning og forebyggende hos Kristiansund politidistrikt. Han sa det var første gang han opplevde at en fornærmet også var journalist. De hadde dårlig tid – retten skulle ha alt klart til kl. 14.

Jeg møtte opp i retten – nysgjerrig og profesjonell. En advokat spurte hvem jeg var. «Fornærmet og journalist», svarte jeg. «Da må du ha på deg rett hatt,» sa han med et smil. Jeg svarte: «Det er bare én hatt – jobben», med et smil.

Tiltalte kom – en sliten mann i 20-årene, fulgt av to politibetjenter. Han så ned hele tiden. Da han så opp, møtte blikket hans mitt. Det var trist.

Kl. 14.00 startet rettsmøtet. Mannen var tiltalt for flere forhold, og ytterligere avhør skulle gjennomføres. Han virket utmattet og delvis fraværende.

Han ønsket ikke å forklare seg. Avhørene ble lagt til grunn. Han motsatte seg varetektsfengsling, men erkjente delvis straffskyld.

Retten sier sitt – og jeg kan puste ut

En mann i slutten av 20-årene ble fremstilt for varetektsfengsling i Møre og Romsdal tingrett. Retten tok begjæringen til følge – han er fengslet i fire uker på grunnlag av gjentakelsesfare.

Siktelsen omfatter blant annet flere tyverier, skadeverk, kjøring uten førerkort og ulovlig våpenbesittelse. Retten vurderte bevisene som sterke.

– Retten finner det mer sannsynlig at siktede er skyldig enn uskyldig, skriver dommer Ole Ingar Ødegård i kjennelsen.

Saken omfatter overvåkningsbilder fra Campus Kristiansund, en pågripelse på stedet, og vitneforklaringer. Ved to ransakinger ble det funnet tre kniver.

Siktede er tidligere dømt fra før ni ganger. Han ble i mars dømt til åtte måneders fengsel for elleve vinningsforhold. Nå mistenkes han for 18 nye lovbrudd – åtte av dem i løpet av to uker.

– Han ser ut til å være i en aktiv periode med rus og kriminalitet, skriver Ødegård.

Og jeg? Jeg kunne endelig kjenne vekten på skuldrene slippe å trekke pusten dypt.

Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til Kristiansundspolitiet for en meget raskt og godt utført jobb, all min respekt for den jobben dere gjør damer og herrer!