Nytt kapittel på Skjæret

Et kjent bygg i Hopen sentrum har fått nye eiere. Skjæret, det tidligere Hopen bedehus, er nå overtatt av Bertelsen gravferd. Fra 1. oktober åpnes dørene for både kontor og utleie – i samme ånd som tidligere, men med en ny tilknytning til begravelsesbyrået.

Det er Øyvind Bertelsen og Yvonne Edvardsen Røstad som står i spissen for driften. Øyvind leder familiebedriften som tredje generasjon, mens Yvonne blir ansiktet utad på Smøla.

– Jeg tenkte vel at dette blir bra. Det er så lun og fin atmosfære i Skjæret at det er som å være hjemme, forteller Yvonne, som kjenner både folk og tradisjoner godt etter å ha drevet Smøla begravelsesbyrå i 22 år.

Et samlingssted i ny drakt

Bakgrunnen for kjøpet var behovet for en mer egnet base enn det midlertidige kontoret på Veiholmen. Da Skjæret kom for salg, falt brikkene på plass. Tony Hopen og Tove Romundstad, som har eid huset siden 2015, er glade for at Bertelsen gravferd ønsker å videreføre bruken.

– De har pusset opp og satt sitt preg på stedet, men samtidig bevart sjelen i huset. Jeg tror folk synes det er fint at det fremdeles blir litt allemannseie – at det er muligheter for å leie det, sier Yvonne.

Hun understreker hvor viktig plasseringen midt i Hopen er.

– Det blir lett tilgjengelig for de som måtte trenge vår hjelp. Vi håper også at mange setter pris på å kunne komme hit, kanskje også uformelt – for å stille spørsmål, få litt veiledning eller bare kjenne litt på hvordan det føles å være her.

– Hvordan har reaksjonene lokalt vært?

 – Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Overtakelsen er ganske ny, men vi håper og tror at folk synes dette blir bra.

Mellom utleie og kontor

Airbnb-utleien blir avsluttet, men ellers ønsker de å videreføre utleietilbudet. Skjæret skal fortsatt kunne brukes til møter, bursdager, slektstreff, minnesamvær og konfirmasjoner.

– Vi vil selv bruke et kontor og hemsen. Hemsen er fin når vi må ha assistanse fra fastlandet. Været kan jo variere mye, så det å ha et sted å være om fergene blir landligge er veldig fint.

Hvordan balanserer dere det å være begravelsesbyrå med å leie ut til arrangement? – Vi tenker vi skal få til en fin balanse mellom utleie og kontor. Dette ser vi ikke på som noe problem.

Erfaring, fellesskap og utvikling

Med snart 50 års erfaring står Bertelsen gravferd sterkt, og familien driver i dag byrået sammen. Øyvind tok over etter sin far i 2013, sammen med sin kone Irene, og datteren Cecina har nå kommet inn som fjerde generasjon.

– Å få samlet vår felles kunnskap i et byrå bidrar til kompetanseheving. Vi er flinke til å delegere oppgaver etter hvor kompetansen ligger, og kursing og faglig påfyll er viktig, sier Yvonne.

Byrået har kontor i Surnadal, Halsa, Kyrksæterøra, Aure og nå også på Smøla. Seks fast ansatte dekker et stort område, men de fleste samtaler skjer i hjemmene.

– Samtidig vet vi at mange setter pris på muligheten til å møtes på et nøytralt sted. Våre hyggelige og erfarne gravferdskonsulenter er alltid klare for å hjelpe.

– Hva ser dere som de største utviklingene i bransjen fremover? 

– Det er stadig endringer. Flere ønsker personlige seremonier, og miljøvennlige alternativer blir mer populære. Streaming og digitale minnesider er også blitt vanligere etter Covid-19. Mange vil planlegge sin egen gravferd, og vi ser et økende behov for inkluderende løsninger for ulike tradisjoner og trosretninger.

Den personlige siden

For Yvonne handler arbeidet først og fremst om mennesker.

– Det gir mening å kunne bidra med noe som betyr så mye i en sårbar fase av livet. Jobben krever mer enn kunnskap. Det handler om tilstedeværelse, empati og medmenneskelighet.

Hun vet også hvor krevende jobben kan være.

– Små barn og unge menneskers bortgang har gjort sterkest inntrykk. Det føles bare så urettferdig. Men det gjør noe med meg når jeg kommer hjem til en blomst på trappa eller en melding på telefonen. Da vet jeg at det har betydd noe.

– Hva har overgangen fra et lokalt byrå til en større organisasjon betydd for deg personlig? 

– En helt ny hverdag. Før var det vakt 24/7–365, nå har jeg faste vakthelger og ferier. Det betyr mye å kunne si ja til ting fordi jeg kan – ja til barn og barnebarn. Det er en frihet jeg setter veldig pris på.

Hun smiler når hun snakker om livet på øya.

– Min pappa er fra Veiholmen, og jeg flyttet ut hit i 1987. Nå kaller jeg meg Smølværing. Jeg er veldig glad i øya her ute i havet.

Blikk mot fremtiden

Døra til Skjæret skal alltid stå lavterskel åpen.

– Kjenn gjerne på døra. Er den åpen, kan det vanke både kaffe og en god samtale.

– Hvis du ser fem–ti år frem i tid – hva drømmer du om at Skjæret skal ha betydd for Smøla-samfunnet? 

– Jeg håper og tror at huset vil være i utleie da også. Kanskje vil bruken endre seg til andre ting. Hvem vet. Men jeg gleder meg til å være en del av det.