Nye tall avslører store endringer i kommunens økonomi

Kristiansund kommune har lagt frem kvartalsrapport for finans- og gjeldsforvaltningen for andre kvartal 2025, som dekker perioden fra 1. april til 30. juni 2025. Rapporten ble ferdigstilt i juli og vurderer utviklingen i innskudd, lån, renteutgifter, renterisiko og likviditet opp mot finansreglementet som bystyret vedtok 21. november 2024. Konklusjonen er at kommunen holder seg innenfor alle fastsatte risikorammer.

Likviditet og plasseringer

Ved utgangen av andre kvartal 2025 hadde kommunen 787,1 millioner kroner i samlede innskuddsmidler og fondsplasseringer. Av dette var 745,5 millioner kroner kortsiktig likviditet. Driftskonti hos hovedbankforbindelsen SpareBank 1 Nordmøre utgjorde 688,8 millioner kroner, mens 56,7 millioner kroner var plassert som tidsinnskudd i andre banker. Bundne midler omfattet 39,6 millioner kroner på skattetrekkskonto og 2,0 millioner kroner i andre bundne innskudd.

Avkastningen på innskudd fra 31. desember 2024 til 30. juni 2025 var 5,08 prosent, tilsvarende 20,43 millioner kroner. Til sammenligning var benchmark 4,56 prosent. Kommunen har kun plassert likvide midler som bankinnskudd og har ikke foretatt fondsinvesteringer de senere årene.

Rentenedgang etter overraskende kutt

Styringsrenten lå på 4,50 prosent siden desember 2023. Mange ventet et kutt i mars 2025, men høy prisvekst utsatte reduksjonen. Først 18. juni besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å senke styringsrenten til 4,25 prosent. Dette førte til et raskt fall i de kortsiktige markedsrentene. Kristiansund kommune har innskuddsavtaler knyttet til NIBOR 3 måneder pluss margin, og innskuddsrenten påvirkes umiddelbart ved endringer i referanserenten, som fastsettes hver virkedag.

Låneopptak og endringer i porteføljen

I januar 2025 tok kommunen opp 658,6 millioner kroner til investeringer og utlån. I februar fulgte et lån i Husbanken på 60 millioner kroner til videreutlån som startlån. Dermed er alle vedtatte låneopptak for 2025 gjennomført.

Det ble gjort to vesentlige endringer i løpet av halvåret. I mars 2025 ble et obligasjonslån på 340 millioner kroner konvertert til et sertifikatlån med tre måneders rentebinding. I juni 2025 ble et sertifikatlån på 340 millioner kroner konvertert til et langsiktig lån med tre års rentebinding.

Ved utgangen av andre kvartal hadde kommunen en langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, på 4 734,1 millioner kroner. Rapporten understreker at budsjetterte rentekostnader i stor grad styrer hvilke lånetyper og rentebindingsperioder som velges.

Plus

Plus

Slår full alarm – millionsmell truer

Kommunens ferske rapport tegner et bilde som får ledelsen til å slå full alarm. Nå varsles omfattende grep for å unngå at året ender i krise.

Rentebinding, gjennomsnittsrenter og renterisiko

Andelen lån med kort rentebinding var 54,7 prosent ved utgangen av andre kvartal, ned fra 61,9 prosent ved utgangen av første kvartal, men høyere enn 46,7 prosent ved utgangen av 2024. Lån med mer enn ett års gjenstående rentebinding utgjorde 34,0 prosent ved utgangen av kvartalet. Gjennomsnittlig rente på kommunens totale innlån var 4,20 prosent, ned fra 4,24 prosent i første kvartal.

Lån med mindre enn ett års gjenstående rentebinding hadde i snitt 4,63 prosent rente ved utgangen av andre kvartal. En generell renteendring på ett prosentpoeng vil isolert sett kunne endre renteutgiftene med 47,3 millioner kroner på årsbasis, basert på lånevolumet 30. juni 2025. Kommunens siste rentebytteavtale utløp i november 2022. Ingen nye avtaler ble vurdert i første halvår 2025, og det er heller ingen planer om å etablere slike avtaler nå.

Lavere renteutgifter – høyere innskuddsinntekter

Opprinnelig budsjett for renteutgifter i 2025 var 193,9 millioner kroner. Etter at rentekuttet i mars uteble, ble prognosen økt med ni millioner kroner til 202,9 millioner kroner. Etter Norges Banks kutt i juni er anslaget redusert med fem millioner kroner, til 197,9 millioner kroner. Prognosen inkluderer byggelånsrenter på 2,5 millioner kroner.

Innskuddsrenter var opprinnelig budsjettert til 23 millioner kroner. Prognosen ble i første kvartal økt til 32 millioner kroner, og ved utgangen av andre kvartal er allerede 20,43 millioner kroner opptjent. Det ventes likevel lavere likviditet og ytterligere rentenedgang i andre halvår.

Renterisiko og kredittrisiko

Kommunen har siden 2012 hatt innskuddsrenter som er høyere enn kortsiktige lånerenter. Dette gir gevinst ved tidlige låneopptak og plassering av midlene i bank frem til de brukes. Store innskudd gir en viss renterisiko, men samvariasjonen med lån som også har kort rentebinding reduserer denne.

Kredittrisikoen er størst ved startlån, som var på 464,2 millioner kroner ved utgangen av 2024, mot 34,2 millioner kroner i 2008. Ordningen er rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet.

Likviditetsrisiko og arbeidskapital

Kommunen har liten likviditetsrisiko på bankinnskudd, men startlån innebærer en viss langsiktig risiko. Den korrigerte arbeidskapitalen har variert betydelig de siste årene: 35,8 millioner kroner i 2020, 160,5 millioner kroner i 2021 og 112,3 millioner kroner i 2022. Ved utgangen av 2023 var arbeidskapitalen negativ med 38,8 millioner kroner, og ved utgangen av 2024 var den ytterligere redusert til minus 139,6 millioner kroner. Premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift var 280,1 millioner kroner ved utgangen av 2024, opp fra 265,0 millioner kroner året før.

Analyse

Kvartalsrapporten for andre kvartal 2025 viser at Kristiansund kommune holder seg godt innenfor de risikorammene som bystyret har fastsatt, men den avdekker også underliggende forhold som kan få betydning fremover. Rentekuttet fra Norges Bank 18. juni har allerede dempet prognosen for årets renteutgifter, og effekten er særlig stor fordi over halvparten av kommunens lån har kort rentebinding.

På inntektssiden har kommunen tjent mer på bankinnskudd enn budsjettert, mye takket være avtalen om NIBOR 3 måneder pluss margin. Dette gir ekstra inntekter nå, men innskuddsrenten vil falle raskt ved eventuelle nye kutt, mens mange lånerenter først justeres ved utløpet av bindingstiden.

Samtidig har andelen lån med kort rentebinding økt gjennom året. Det gir lavere kostnader i et rentefall, men gjør økonomien mer sårbar dersom rentenivået snur. Startlån vokser som andel av gjeldsporteføljen, og selv om ordningen oppfyller viktige boligpolitiske mål, innebærer den en økt kredittrisiko over tid.

Den mest bekymringsfulle trenden i rapporten er utviklingen i korrigert arbeidskapital, som har vært negativ to år på rad og forverret seg betydelig fra 2023 til 2024. Dette kombinert med økende premieavvik peker mot en strammere likviditet på lengre sikt, til tross for dagens gode avkastning på bankinnskudd. Summen av dette tegner et bilde av en økonomi som på kort sikt fremstår solid, men som krever tett oppfølging for å unngå strukturelle problemer i årene som kommer.