Ny skolemodell endrer støtten til videregående

Torsdag 18. september 2025 møttes Kompetanse- og næringsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune. Geir Asle Stenseth (Frp) ledet møtet. På plass var 13 medlemmer, vararepresentanter og administrasjonen, inkludert seksjonsleder Robert Løvik, kompetanse- og næringsdirektør Erik Brekken og næringssjef Hilde Aspås. Elever og ansatte hadde møte- og talerett i enkelte saker.

Ny modell for skolefinansiering

Den mest omfattende saken gjaldt fordelingen av midler til videregående skoler. Etter behandling vedtok utvalget en ny modell som gjelder fra 1. januar 2026.

Grunntilskuddet til skolene reduseres fra 10 til 5 prosent. Klassebasert tildeling økes fra 45 til 55 prosent, mens elevbasert tildeling reduseres fra 45 til 40 prosent. Hensikten er å vri ressursene mot faktiske klasser framfor å gi like mye i fast støtte til alle skoler.

Mer vekt på aktivitet

Med den nye modellen vil antall klasser bli mer avgjørende for hvor mye ressurser en skole får. Dette kan gi større utslag for skoler med mange parallelle klasser, mens mindre skoler vil merke at den faste grunnstøtten blir svakere.

Oppdatering og tilpasning

For å sikre at systemet holder seg oppdatert, skal elev- og klassesatsene oppdateres annethvert år i tråd med kostnadsutviklingen. Satsene skal også presenteres som relative tall, noe som skal gjøre modellen lettere å forstå.

Særskilte program og spesielle behov

Utvalget åpner for at enkelte utdanningsprogram kan vurderes særskilt, blant annet naturbruk og medier og kommunikasjon, som har andre kostnadsstrukturer enn de fleste fag. Ressursene til elever med særskilte behov skal evalueres i 2026, med mulige endringer fra 2027.

Justeringer mellom skolene

Det er fortsatt rom for å justere midlene ut fra forskjeller i arbeidsgiveravgift mellom skolene. Fylkesdirektøren har fått fullmakt til å lage retningslinjer og gjennomføre nødvendige tilpasninger, i tråd med anbefalingene i SØF-rapport 06/22.

Tilskudd til næringsutvikling

Utvalget vedtok å støtte «Fellesprosjekt omdømme og rekruttering» med tre millioner kroner. Midlene fordeles likt mellom næringsforeningene i Ålesund, Molde og Kristiansund, som hver får én million. Prosjektet skal følges opp med årlige statusmøter.

Attvin AS i Ålesund får én million kroner til «Sirkulære Bingsa», et prosjekt for sirkulærøkonomi.

Sju kvalifiseringsprosjekter innen forskning og utvikling mottar 600 000 kroner hver, blant annet innen kamskjellfiske, hvalolje, energigjenvinning i skip og gjenbruk av saltlake. Flere søknader ble avslått.

Landbruk med avgrensninger

NORSØK får nær 800 000 kroner til arbeid for mer økologisk og miljøvennlig jordbruk. Midlene kan ikke brukes til podkast. TINE SA får 650 000 kroner til geiteprosjekt, men kun dersom midlene brukes i Møre og Romsdal hvis Vestland ikke bidrar.

Reiseliv og lærlinger

Utvalget går inn for å forlenge partnerskapsavtalen med Fjord Norge AS i 2026 med en ramme på tre millioner kroner. Samtidig skal det gjøres en kartlegging av oppgaver som bør løses i fellesskap på Vestlandet.

Utvekslingsordningen «Læretid i Europa» blir en permanent ordning innen august 2026, uten nye stillinger, men med omfordeling av ansvar og nye samarbeidsstrukturer.

Fordeling av inntekter

Når det gjelder inntekter fra undervisningsløyve, ble det vedtatt at 10 prosent skal settes av til investeringer i blått naturbruk, mens de resterende 90 prosent deles likt mellom blå utdanningsprogram og øvrige program.

Fra 2026 skal inntekter fra Havbruksfondet ikke lenger settes av på eget fond. Midlene skal inn i økonomiplanen og styrke næringsområdet.

Havvind med forskningskrav

I sin høringsuttalelse til konsekvensutredningen for havvind la utvalget vekt på at fiskerihensyn skal stå først. Samtidig etterlyses mer forskning på naturmangfold og kunnskap om konsekvenser av utbygging.

– «Fisk, andre arter og fiskerinæringen må prioriteres høyt i vurderingen av nye områder for havvind», heter det i uttalelsen.

Vedtaket ble gjort med 10 mot 3 stemmer, der Frp stemte imot. Tillegg om rekkefølge og forskningskrav ble enstemmig vedtatt.

Andre saker

Utvalget vedtok møteplan for 2026, sluttet seg til et høringssvar om kompetanseutvikling i barnehage, grunnskole og videregående, og tok referatsaker om internasjonale engasjement til orientering.

I spørretimen tok Dordi Boksasp Lerum (Sp) opp hvorfor fylkeskommunen konsekvent bruker «skole» i stedet for «skule», og om det finnes en norm for språkbruk. Per Ivar Lied (Sp) etterlyste økte midler til investeringsstøtte i landbruket og tok opp store tap av sau til jerv, med henvisning til situasjonen i Sunnylven og Stryn, samt tidligere tap i Sunndal og Rauma. Line Hatmosø Hoem (Ap) pekte på at utvalget i juni ba om oppdatering av forskrift om skoleregler med lærernes særskilte vern, og spurte når saken kommer. Lena Marie Landsverk (V) foreslo at enkelte møter kan holdes på Teams for å redusere reisetid.