Ny E39 kan endre hele Batnfjordsøra – nå inviteres det til folkemøte

Informasjonsmøtet holdes mandag 11. august kl. 19.00–21.00 i Batnfjord samfunnshus. Statens vegvesen opplyser at «Reguleringsplan for E39 Astad–Bjerkeset–Fursetfjellet er nå ute til offentlig ettersyn og frist for merknader er 18. august». 

Hva som faktisk ligger i planen

Planområdet strekker seg fra Astad nordøst for Batnfjordsøra til kommunegrensa mot Molde over Fursetfjellet. Hensikten er å legge E39 utenom sentrum for å bedre framkommeligheten, redusere gjennomfart – særlig tungtrafikk – og skjerme nærmiljøet. Planforslaget er en detaljregulering med konsekvensutredning og er utarbeidet av Statens vegvesen og COWI i samarbeid med Gjemnes kommune. Prosjektet er forankret i Nasjonal transportplan 2025–2036, der strekningen er satt opp med 1,2 mrd. kroner i statlige investeringer og er prioritert de første seks årene i planperioden. 

To prinsipielt ulike trasevalg – dagløsning eller tunnel

På strekningen Astad–Bjerkeset er det utredet tre alternativer: et dagalternativ (veg i dagen, uten tunnel) og to tunnelalternativ med rundt 1500 og 2100 meter tunnel. Felles for alle er at de legges utenom Batnfjordsøra og samler seg til én felles trasé ved Gaupset/Brattmyra, før kryssing av Batnfjordelva og videre mot Bjerkeset. Fra Bjerkeset til kommunegrensa mot Molde følger alle alternativene i hovedsak dagens E39. 

I planforslaget er det kun tunnelalternativ 2 som reguleres videre. Årsaken er hensynet til jordvern og behovet for å unngå store skredtiltak langs Svartdalselva. I desember 2024 ble det i tillegg besluttet å forlenge tunnelen med om lag 600 meter i forhold til den kortere løsningen, nettopp for å slippe skredsikringstiltak i elvedalen og redusere inngrepene. 

Slik går de ulike traséene

Dagalternativet forlater dagens E39 ved Astad, legges sørvest mot Solsida og videre på nordsiden av Batnfjordelvafør det kobles sammen med tunnelalternativene ved Gaupset/Brattmyra. Tunnelalternativ 1 starter likt, men går i ca. 1500 meter tunnel under Solsida og kommer ut ved Kuhaugen/Harstad. Tunnelalternativ 2 tar en mer vestlig sving, går i ca. 2100 meter tunnel og kommer i dagen sørvest for Svartdalselva. Etter Brattmyra sammenfaller alle. Ved Bjerkeset legges eksisterende E39 i kulvert under ny E39, og ny trasé følger dagens linje over Fursetfjellet til kommunegrensa. 

Standard, fart og tunnelprofil

Ny E39 planlegges som vegklasse H1 (nasjonal hovedveg) og utformes for 90 km/t etter fravik. Tunnelen i alternativ 2 er planlagt som ett løp på om lag 2120 meter med profil T9,5. Det er allerede gitt fravik for å planlegge med 90 km/t-geometri; fartsgrense i selve tunnelen avklares i neste fase. 

Undersøkelser viser at den planlagte tunnelen lar seg gjennomføre etter regelverk og håndbøker. Påhuggene er lagt med minst fem meters overdekning, og det er gjort strukturgeologisk kartlegging og geofysiske undersøkelser for å avdekke svakhetssoner. 

Bruer, kryssinger og lokalvegnett

På fellesstrekningen sør for Brattmyra får ny E39 platebruer over Kvennaelva og Batnfjordelva, henholdsvis om lag 51–55 meter og 100 meter. Gaupsetvegen (fv. 6114) føres i kulvert under ny E39. Ved Bjerkeset krysses eksisterende E39 i kulvert, med justeringer for å koble sammen nytt og gammelt vegsystem. Vest for Flogåa etableres i tillegg en ny bru på om lag 40 meter.

På Fursetsetra foreslås nye lokalveger på begge sider av E39, med forbindelse over vegen, og omlegging av avkjørsler for å stramme opp trafikkbildet. Gang- og sykkelløsninger knyttes til kollektivholdeplasser både ved Astad, Bjerkesetog på Fursetsetra. 

Vann, miljø og tunnelkrav

Tunnel over 500 meter utløser krav til slokkevann og håndtering av vaskevann. Løsningen legger opp til ledd for slukking i tunnelen og to-trinns rensing av vaskevann før utslipp til fjord. Batnfjord vassverk forsyner området; kapasitet og overføringsløsning tilpasses uten å svekke forsyningssikkerheten.

Faggrunnlaget peker på Batnfjordelva og bekkefeltet som sårbare vannforekomster. Kryssingene av Svartdalselva, Kvennaelva og Flogåa løses med bru eller tunnel, mens mindre bekker tilpasses, blant annet ved Gaupset, med tiltak som fangdammer/rensedammer og omlegging av korte strekninger for å redusere lukking. 

Jordvern og konsekvensutredning

Jordbruksdalen langs Batnfjordelva er kommunens største og viktigste landbruksområde. Det er bakgrunnen for at tunnelalternativ 2 er prioritert i reguleringsforslaget, fordi dette beslaglegger vesentlig mindre dyrka mark enn dagalternativet. Konsekvensutredningen rangerer tunnelalternativ 2 samlet sett best når prissatte og ikke-prissatte virkninger ses i sammenheng, mens dagalternativet kommer svakere ut blant annet på naturmangfold og kulturarv. 

Matjordplanen viser at det i prosjektet totalt berøres om lag 148 dekar dyrka mark permanent, fordelt på rundt 115 daa fulldyrka, 30 daa overflatedyrka og 3 daa innmarksbeite, og at omtrent 65 200 m³ matjord tas vare på for tilbakeføring eller gjenbruk. 

Trafikkbildet i dag

Dagens E39 mellom Astad og kommunegrensa mot Molde er tofeltsveg med ÅDT rundt 3000 og en tungtrafikkandel på 17 prosent. Gjennom Batnfjordsøra er det miljøgate med lavere fart, gangfelt og fortau. Nye løsninger skal skjerme sentrum og gi bedre forutsigbarhet for gjennomgangstrafikken. 

Kollektiv og rutetilbud

FRAM-rutene 100 og 905 går i dag på E39/E136. For bypass utenom sentrum er trasévalget for buss ikke endelig avklart; vurderinger må gjøres mot fremtidig bussrutestruktur. Det legges opp til nye holdeplasser ved Astad, Bjerkeset og på Fursetsetra for å sikre betjening av nærområdene. 

Hva skjer videre – og hvordan du uttaler deg

Planforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn etter førstegangs politisk behandling i formannskapet. Høringsfristen er 18. august. – «Send merknader til Gjemnes kommune, med kopi til Statens vegvesen, innen fristen», oppfordrer prosjektet.

Innspill sendes til Gjemnes kommune på e-post post@gjemnes.kommune.no eller som brev til «Gjemnes kommune, Nordmørsvegen 24, 6631 Batnfjordsøra», med kopi til Statens vegvesen firmapost@vegvesen.no, innen 18.08.2025. Spørsmål om planarbeidet kan rettes til COWI ved Jenny L. H. Skjellnes på e-post jlsk@cowi.com, tlf. +47 91 57 55 44, eller til prosjektleder i Statens vegvesen Halgeir Brudeseth, halgeir.brudeseth@vegvesen.no, tlf. +47 91 34 63 88.