
Norsk plast kan få nytt liv – Replast viser vei
Engasjementet var tydelig da SV-topper besøkte Replast AS på Frei. Midt mellom maskiner og råplast ble det snakket om politikk, innovasjon og håpet om at Norge selv skal ta vare på ressursene sine – før de forsvinner ut av landet.
Torsdag 21. august besøkte Line Karlsvik, SVs 1. kandidat i Møre og Romsdal og Yvonne Wold, ordfører i Rauma og medlem av SVs sentralstyre Replast AS på frei for å spre SV sitt budskap og få informasjon om hva Replast ønsker fra de folkevalgte.
Kristiansund har den høyeste forhåndsstemmingen i hele landet, kunne Line Karlsvik fortelle innledningsvis. På Futura var engasjementet merkbart stort, og hun la til at høsten blir spennende – ikke minst for stortingskandidatene.
Også Yvonne Wold delte av sin bakgrunn og sitt engasjement:
– Politikken engasjerer meg sterkt. Jeg har vært lokalpolitiker i mange år, og det er givende å se hvordan vi kan løfte fram saker som dette, sa hun.

Replast og samarbeidspartnere
Hos Replast AS fikk de besøkende en grundig innføring i hvordan resirkulert plast kan bli en ressurs i stedet for avfall. Brede Mordal fra Replast, som var med å startet selskapet tilbake i 2016, fortalte om selskapets arbeid og mål:
– Vi har jobbet mye med merkevarebygging og profilering. Det er viktig å få fram hva vi driver med, og synliggjøre verdien av gjenvinningen vi gjør, sa han.
Ronny Ervik fra Norner, et av Europas ledende forskningsselskaper innen plast, pekte på hvor viktig innovasjon er for å flytte industrien fremover:

– Vi tar ofte kostnadene selv for å utvikle løsninger. Men holdningene ellers i Norge henger dessverre etter.
Tom Samuelsen, en av Replasts samarbeidspartnere, trakk fram både erfaring og lidenskap:
– Jeg har jobbet i plastindustrien i 45 år, men det er fortsatt to ting jeg brenner mest for: gjenvinning av plast og norsk plastindustri. Norge må handle nå – verdsette ressursene vi har, før andre land gjør det.
Historien og kapasiteten
Replast AS startet i 2016 og har i dag en av Nord-Europas største industrielle linjer for gjenvinning. Anlegget kan håndtere opptil 30 000 tonn plast årlig og er spesielt utviklet for å kunne håndtere vanskelige industrielle fraksjoner som tradisjonelt ikke blir gjenvunnet, men Brede peker på utfordringene:

– Norge bruker over 400 000 tonn plast i året. Vi gjenvinner bare en liten del av dette, og nesten ingenting innenfor egne landegrenser. Mesteparten går til forbrenning eller blir eksportert ut av landet. Og selv om vi har kapasitet til mer, mangler vi etterspørsel og politiske rammevilkår.
Teknologien fungerer imidlertid, og resultatene taler for seg: Replast AS produserer både rene plastflakes og pellets av høy kvalitet – råvarer som norsk industri kan bruke direkte i nye produkter.

Eksempler på gjenbruk
Et av de mest synlige prosjektene er blomsterpotter for Plantasjen, laget av resirkulert norsk plast. Pottene har like høy kvalitet som produkter laget av jomfruelig plast, men med et langt bedre miljøregnskap.
Et annet eksempel er veistikker. Her brukes resirkulert plast i kjernen, kombinert med et ytterlag av ny plast for å tåle vær og slitasje. Over 10 000 slike stikker er allerede satt ut langs norske veier – og testene viser at de holder like godt som tradisjonelle produkter.
Replast har også eksperimentert med bygg- og anleggsprodukter, som rør og paneler, samt husholdningsartikler som kasser og bokser. Felles for prosjektene er at resirkulert materiale kan tilpasses nesten alle bruksområder, så lenge kvaliteten er stabil og produsentene tør å satse.

– Disse prosjektene beviser at resirkulert plast kan erstatte jomfruelig plast uten at kvaliteten svekkes. Vi har kompetansen og teknologien, men vi trenger kunder som tør å velge grønt, fortalte Ronny.
Fremtiden – en mulighet for Norge
Med EU-krav om minst 30 % resirkulert plast i nye produkter fra 2030, vil behovet øke enormt. Tom advarte: – Dersom vi sender plastavfallet vårt ut av landet nå, risikerer vi å stå uten råvarer til vår egen industri senere.
Derfor jobber Replast og partnerne tett med forskningsmiljøer som Norner, SINTEF og Høgskolen i Molde. Søknaden til Grønn plattform kan sikre 100 millioner kroner over tre år til videre utvikling – med mål om å løfte norsk resirkulering til et helt nytt nivå.

Politisk støtte avgjør
Både Line Karlsvik og Yvonne Wold understreket at SV ønsker å løfte problemstillingen politisk. – Vi tar kunnskapen fra besøket med oss inn i beslutningsorganene, sa Wold.
Brede, Ronny og Tom avsluttet med et klart budskap: – Replast er i dag kanskje den eneste bedriften i Skandinavia som kan levere resirkulert plast av høy nok kvalitet fra det avfallet som ikke blir gjenvunnet i dag og går tapt for den sirkulære verdikjeden. Norge har muligheten til å gå foran – men da må politikerne gi oss rammevilkårene som trengs.

Omvisning og håp
Etter presentasjonen fikk de besøkende en omvisning i produksjonshallen og alle de forskjellige prosessene av Brede Mordal. Her ble det forklart hvordan systemet virker, og de fikk se ferdige produkter på vei ut til markedet. Turen gikk videre til laboratoriet, hvor Ronny Ervik viste hvordan de gjennom nøyaktige prosesser kan levere det samme produktet hver gang – en kvalitet som gir trygghet for kundene.
La oss håpe at Line og Yvonne kan spre det gode ord, slik at Brede, Tom og Ronny får gjennomslag for det de ønsker. For i dagens samfunn, med et stadig større fokus på gjenbruk og grønn tankegang, passer dette inn perfekt: Replast tar gammel og brukt plast, og resirkulerer det til et råprodukt som kan formes til hva enn kunden måtte trenge. Norsk plast kan faktisk få nytt liv – om vi bare vil.