Nordmørsposten brøt god presseskikk

Nordmørsposten publiserte i oktober 2025 flere artikler etter en hendelse ved en navngitt barneskole. Første publisering hadde tittelen «Elev har utøvd vold på barneskole» og ble illustrert med bilde av politiets logo. Flere anonyme foresatte uttalte seg i dekningen om situasjonen ved skolen, som de mente «har vært varslet lenge». Det ble hevdet at barna føler seg utrygge grunnet enkeltelever, og det ble pekt på en mindre gruppe barn.

Klagers syn: Foresatte til barna som ble koblet til saken og som derigjennom også selv ble omtalt, anførte at dekningen opplevdes svært belastende. De mente avisen ikke tok hensyn til at saken omhandlet barn, og opplyste at omtalen har hatt negative konsekvenser for dem. Etter klagernes mening publiserte avisen både sterke beskyldninger og anonyme personkarakteristikker som rammet dem. De reagerte på at redaksjonen ikke tok kontakt, og at omtalen manglet stemmer som kunne tale barnas sak. Slik klagerne så det, ble det også publisert detaljer og opplysninger som identifiserte barna.

Videre anførte klagerne at omtalen var basert på anonyme kilder, ensidige uttalelser og spekulasjoner, samt en ukritisk gjengivelse av opplysninger fra politiet. Dette ga et skjevt bilde av situasjonen, og det ble heller ikke tatt forbehold om uavklarte forhold. Slik klagerne så det, ble det også brukt sensasjonspregede titler som manglet dekning. For øvrig reagerte klagerne på at avisen holdt kommentarfelt åpne, og de mente at avisen ikke modererte disse i tråd med god presseskikk.

Mediets syn: Nordmørsposten anerkjente belastningen omtalen har hatt på barna og deres familier, og anførte at avisens hensikt var «å belyse et alvorlig samfunnsproblem og dekke en aktuell, dramatisk nyhetshendelse grundig». Avisen opplyste at den første omtalen refererte til politiloggen, og at avisen også ringte politiet. Videre anførte avisen å ha kontaktet en rekke kilder, deriblant skolens ledelse, som takket nei til å uttale seg. Avisen anførte at foreldre som uttalte seg i saken anonymt, fortalte om situasjonen fra sitt ståsted. Slik avisen så det, tok den også forbehold i formidlingen ved å benytte formuleringer som «hevder» og «påståtte». Nordmørsposten erkjente at den burde forsøkt å kontakte foreldrene for en kommentar om påstandene fra andre foreldre. Samtidig tilbød redaksjonen en av klagerne å uttale seg da vedkommende tok kontakt etter publisering. Avisen stilte seg imidlertid tvilende til at konsekvensene som klagerne beskrev, kunne tilskrives avisens dekning, og avviste også at barn eller foresatte ble identifisert. For øvrig forklarte avisen at den røkter kommentarfeltet «etter beste evne».

PFUs vurdering: Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4 som sier at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet. Det må også gjelde forhold som involverer barn, men forutsetningen er at mediene samtidig utviser den særlige varsomheten som presseetikken krever ved omtale av barn, jf. VVP 4.8. 

Sett i lys av at politiet ble tilkalt til skolen ved den omtalte hendelsen, kan utvalget forstå at Nordmørsposten fant det relevant å belyse saken. Utvalget er likevel svært kritisk til avisens dekning og måten saken ble omtalt på.

Forbehold og kildekritikk

Som PFU har understreket flere ganger er det et grunnleggende prinsipp at mediene utøver kildekritikk og tar forbehold ved omtale av uavklarte forhold. Det er særlig aktuelt ved omtale av hendelser og der kildegrunnlaget er svakt.

I første publisering merker PFU seg at avisen kun refererte til opplysninger fra politiet. De første opplysningene ble gitt før politiet hadde ankommet skolen. Utvalget noterer seg at politiet samtidig meldte at de ikke hadde oversikt over hvor alvorlig hendelsen var, men at avisen likevel konstaterte at en elev hadde utøvd vold. Slik utvalget ser det, hadde avisen ikke grunnlag for det, og redaksjonen skulle sørget for at det ble tatt nødvendige forbehold i presentasjonen eller ventet med publisering til saken var bedre opplyst. Utvalget understreker at selv om informasjonen kommer fra en autorativ kilde som politiet, fritas ikke redaksjonen fra kravet om opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. På et så tidlig tidspunkt som det her handlet om, kunne avisen ikke fremstille politiets uttalelser som fakta.

Konsekvenser av omtalen må vurderes

Når det i tillegg handlet om barn, skulle avisen utvist større forsiktighet. PFU viser til at mediet alltid må vurdere hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. En sentral del av de presseetiske hensynene redaksjonen må ta, handler om å vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige å ha med, og veie disse opp mot belastningen for de involverte.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at utgangspunktet for dekningen var en hendelse der et barn ble anklaget for å ha utøvd vold. I den oppfølgende dekningen ble påstanden gjentatt, og anonyme foresatte fikk komme til orde med ytterligere sterke anklager og karakteristikker. PFU merker seg at anklagene ble rettet mot enkeltelever, og særlig ett barn, samt at barnas foresatte også ble kritisert i den ene publiseringen. I henhold til VVP 4.14 skal mediet gi den som blir utsatt for sterke beskyldninger anledning til samtidig imøtegåelse. Det er videre sentralt å kontakte den angrepne part som del av redaksjonens kildekritiske arbeid, jf. VVP 3.2. I dette tilfellet konstaterer utvalget at Nordmørsposten aldri gjorde dette, noe PFU anser som et klart brudd på presseetikken. Selv om anklager blir formidlet som påstander og med forbehold, kan man ikke referere slike ukritisk, uten tilstrekkelig opplysningskontroll, og uten å gjøre forsøk på å innhente imøtegåelse.

Identifisert i nærmiljøet

Det er heller ikke slik at en anonymisering av omtalte nødvendigvis senker de presseetiske kravene. Som PFU har påpekt tidligere, kan omtalen likevel virke rammende. I dette tilfellet konstaterer utvalget at ingen barn er direkte identifisert. Utvalget merker seg imidlertid at det er oppgitt navn på skole, klassetrinn, antall barn, stedsnavn og konkrete situasjoner som gjør at nærmiljøet og de involverte likevel kan forstå hvem saken gjelder. Da hjelper det lite at barna ikke ble identifisert for en videre krets. Karakteristikkene og de sterke beskyldningene som ble publisert var åpenbart belastende, og PFU konkluderer med at Nordmørsposten skulle tatt mye større hensyn til hvordan dette kunne ramme de omtalte barna, jf. VVP 4.8.

Åpne kommentarfelt må vurderes

Når det gjelder avisens deling av artiklene på Facebook, med åpne kommentarfelt, kan PFU ikke se at klagerne har pekt direkte på enkeltkommentarer som skulle vært fjernet, jf. VVP 4.17. På generelt grunnlag understreker PFU likevel at det er mediets selvstendige ansvar å ha rutiner som sørger for at redaksjonen fanger opp leserkommentarer som bryter med god presseskikk. Mediene må også være seg bevisst hvilke saker som egner seg for åpne kommentarfelt og deling i sosiale medier, og utvalget har forståelse for at klagerne reagerer på avisens valg i dette tilfellet.

Publisering forutsetter presseetiske vurderinger

Selv om man ønsker å få ut nyheter raskt, må redaksjonen alltid sikre at den tar seg tid til å gjøre de presseetiske vurderingene publiseringen krever. Slik utvalget ser det, fremstår dekningen overdimensjonert, og utvalget forstår at dekningen samlet sett utgjorde en belastning for klagerne. Utvalget minner om viktigheten av å tilstrebe en nøktern formidling, og viser til VVP 4.1 som maner mediene til å legge vekt på saklighet og omtanke i både innhold og presentasjon.

Nordmørsposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2, 4.1, 4.8 og 4.14.

Oslo, 25. februar 2026

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Camilla Kilnes,

Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Asle Toje