Nordmørsposten brøt god presseskikk

Nordmørsposten publiserte i oktober 2025 en artikkel der flere foreldre uttalte seg anonymt om hvordan de opplevde situasjonen ved en navngitt barneskole etter en hendelse dagen i forveien. De hevdet at «barna føler seg utrygge», at skolen «strever med» enkeltelever, og kritiserte skoleledelsens håndtering av situasjonen.

Klagers syn: Rektor ved den omtalte skolen anførte at avisen publiserte alvorlige påstander og karakteristikker av barn og skoleledelse, som det ikke ble gitt reell mulighet til å svare på. Klager opplyste at avisen tok kontakt, men at det skjedde på en pågående og lite hensynsfull måte da hun sto midt i en krisehåndtering. Klager forklarte at hun henviste til kommunens kommunikasjonsavdeling, men at artikkelen likevel ble publisert uten at hennes svar ble gjengitt. Når en artikkel inneholder sterke påstander om barn, skolemiljø og ledelse, er det særlig viktig at redaksjonen utviser kildekritikk og tilstreber bredde og relevans i kildegrunnlaget, anførte klager.

Slik klager så det, innfridde avisen heller ikke kravene til saklighet og omtanke, idet skolen ble navngitt og knyttet til alvorlige og udokumenterte påstander. Etter klagers syn skulle avisen også tatt større hensyn til at saken omhandlet barn. Klager fryktet for konsekvensene av omtalen, og mente avisen identifiserte elever idet det ble vist til både klassetrinn, konkrete hendelser og geografisk tilhørighet. Videre anførte klager at avisens fotograf ikke opptrådte hensynsfullt da han oppsøkte skolen og tok bilder. Ifølge klager tok han bilder av barn på skolens område uten tillatelse. Rektor reagerte også på at avisen benyttet et bilde av henne tatt i en annen kontekst, der hun smilte. Når dette ble brukt i en alvorlig og sensitiv kontekst ga det et misvisende inntrykk av hennes holdning til saken, mente klager.

Mediets syn: Nordmørsposten opplyste at den hadde flere kilder til påstandene om forholdene ved skolen. Slik avisen så det, var det ingen grunn til å betvile at «det de mener, hevder og forteller om, er noe de og deres barn har erfart». Ifølge avisen ble både rektor – og senere skolesjefen i kommunen – forelagt påstander. Avisen viste til at det ble sendt 19 spørsmål til rektor før publisering. Avisen anførte at den publiserte en egen artikkel om at rektor ikke ønsket å svare. Videre avviste avisen at kontakten med klager skjedde på en lite hensynsfull måte. Avisen skrev: «Å bli oppringt (og ikke ta telefonen), for deretter å få en SMS og så e-post, er verken ‘pågående’ eller ‘lite hensynsfullt’». 

Nordmørsposten avviste også at fotografen skulle ha tatt bilder av barn. Derimot gjorde fotografen det klart for skolen hvorfor han var der, og det ble kun tatt bilder av skolen utendørs, uten lærere eller elever, understreket avisen. Fotografen ba imidlertid om å få ta et bilde av rektor, men det ble avslått. Avisen opplyste også at den kontaktet kommunen i et forsøk på å få tak i et mer nøytralt bilde av rektor. Når det gjaldt årsaken til at skolen ble navngitt, forklarte avisen at det ble gjort for å unngå spekulasjoner, og fordi politiet selv opplyste hvilken skole hendelsen gjaldt.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at den påklagede artikkelen inngår i en rekke av flere artikler som omhandler en hendelse ved skolen. Hele dekningen er klaget inn av foresatte til barn som ble koblet til saken, og medieomtalen av barna er slik sett også ivaretatt gjennom deres klage. PFU viser derfor også til uttalelsen i foreldrenes klage for en utvidet vurdering av de særskilte hensynene mediene må ta ved omtale av barn, jf. 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

PFU konstaterer at utgangspunktet for avisens publisering var en hendelse der et barn ble anklaget for å ha utøvd vold. I den påklagede publiseringen ble lignende påstander gjentatt, og anonyme foresatte fikk komme til orde med ytterligere sterke anklager og karakteristikker. PFU merker seg at anklagene ble rettet mot enkeltelever, og særlig ett barn.

PFU konstaterer at ingen barn ble direkte identifisert. Som PFU har påpekt tidligere, kan omtalen likevel virke rammende. Utvalget merker seg at det her ble oppgitt navn på skole, klassetrinn, antall barn, stedsnavn og konkrete situasjoner som gjør at nærmiljøet og de involverte likevel kan forstå hvem saken gjelder. Da hjelper det lite at barna ikke ble identifisert for en videre krets. Karakteristikkene og de sterke beskyldningene som ble publisert var åpenbart belastende, og PFU konkluderer med at Nordmørsposten skulle tatt større hensyn til hvordan dette kunne ramme de omtalte barna, jf. VVP 4.8.

Krevende situasjon, men akseptabel arbeidsprosess

Videre kan PFU forstå at rektor opplevde Nordmørspostens henvendelser og omtale som krevende, gitt situasjonen hun sto i. Samtidig viser utvalget til at det er en del av pressens oppgave å informere om det som skjer i samfunnet, jf. VVP 1.4. For å kunne gjøre det, må mediene kunne stille spørsmål, slik Nordmørsposten har gjort. Utvalget kan ikke se at det er godtgjort at avisens henvendelser til rektor og skolen gikk utover presseetikkens krav om å ta hensyn i den journalistiske arbeidsprosessen, jf. VVP 3.9. For utvalget fremstår det heller ikke som at fotografen som oppsøkte skolen, har opptrådt på uakseptabelt vis. Bildene som er publisert og kreditert den aktuelle fotografen, viser kun nøytrale eksteriørbilder av skolen. Dette er bilder utvalget mener fotografen måtte kunne ta, og som var relevante for saken.

Når det gjelder bildene som ble publisert av rektor, konstaterer utvalget at avisen forsøkte å få tak i andre bilder, men uten å lykkes. Selv om mediene skal være varsomme med å bruke bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige, og avisen gjerne kunne merket det aktuelle bildet som arkivfoto eller omtalt sammenhengen det var tatt i, finner utvalget at bildebruken her er innenfor det akseptable, jf. VVP 4.10.

Presseetiske grunnprinsipper

Et sentralt presseetisk prinsipp handler om at den som blir utsatt for sterke beskyldninger skal få anledning til å ta til motmæle, jf. VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse. For at den angrepne skal ha en reell mulighet til å svare på anklagene, må disse bli forelagt på en tydelig måte.

I dette tilfellet konstaterer utvalget at rektor og skolen ble utsatt for kritikk og en rekke påstander om at foreldre mener skolen ikke har kontroll på situasjonen, at den ikke informerer godt nok, at skolen forsøker å «bagatellisere det som skjedde», at det har vært varslet om at «elever føler på frykt, men ingenting blir gjort med dette», og at skolen ikke innfrir på at alle «skoleelever har krav på en trygg skolehverdag».

Utvalget merker seg at avisen sendte klager flere spørsmål knyttet til denne kritikken, og slik sett ga klager mulighet til å svare før publisering. Samtidig ser utvalget at det ble publisert en rekke konkrete utsagn og sterke beskyldninger av faktisk art, som avisen ikke forela klager i e-posten. Slik utvalget ser det, ga avisen dermed ikke klager tilstrekkelig mulighet til å forstå hva anklagene konkret handlet om, og avisen innfridde ikke kravet som ligger i VVP 4.14.

Påstander må kontrolleres

PFU merker seg også at Nordmørsposten avsluttet artikkelen med å referere til at rektor ikke ville kommentere «noen av påstandene». Etter utvalgets syn ga avisen derigjennom inntrykk av at klager var forelagt alle gjengitte påstander, noe utvalget altså ikke kan se at avisen gjorde. Denne fremstillingen fremstår derfor misvisende.

Videre finner utvalget at avisen også skulle forelagt klager de konkrete påstandene som ledd i opplysningskontrollen, jf. VVP 3.2. Utvalget merker seg at påstandene refererte til konkrete elever og hendelser som angivelig skal ha skjedd i skoletiden. Selv om avisen argumenterer for at det ikke er grunn til å betvile det kildene forteller, minner PFU om at medienes grunnleggende oppgave like fullt er å kontrollere opplysninger og søke fakta, og ikke ukritisk formidle rykter og påstander.

Utvalget finner også grunn til å påpeke at heller ikke opplysninger som kommer fra en autorativ kilde som politiet, fritar redaksjonen fra kravet om å utøve kildekritikk og gjøre selvstendige presseetiske vurderinger.

Nordmørsposten har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2, 4.8 og 4.14.

Oslo, 25. februar 2026

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Camilla Kilnes,

Ylva Lindberg, Øyvind Kvalnes, Asle Toje