Nordmøre mobiliserer mot nedlegging: – Totalt uakseptabelt

Tingvoll: Samfunnets kjerneinstitusjon

Ingen sak har skapt større engasjement enn forslaget om å legge ned Tingvoll vidaregåande skole (TVS). Reaksjonene fra lokalsamfunnet er sterke.

Tingvoll eldreråd beskriver forslaget som «totalt uakseptabelt».

– Tingvoll vidaregåande skole har ei lang og stolt historie som har prega samfunnsutviklinga sidan 1960-talet, skriver leiar Asmund Kristoffersen. Eldrerådet understreker at skolen ikke bare er en utdanningsarena, men en grunnpilar i bygda.

Kultur- og folkehelseetaten i Tingvoll kommune legger vekt på at skolen har en sentral rolle i arbeidet mot utenforskap.

– Ein liten skole gir rom for trygge relasjonar og gode møteplassar. Skolen er viktig i arbeidet mot utanforskap, uttaler kultursjef Christin Løkke.

Også Møre og Romsdal politidistrikt har levert høringssvar. Tjenestestedsleder Gunnar Hagen ved Tingvoll politistasjon advarer mot at en nedlegging vil gjøre ungdomsmiljøet mer sårbart.

– Dersom TVS legges ned frykter vi at fleire ungdommar flytter ut og blir del av negative miljø utan vaksenkontroll, skriver Hagen.

Tingvollmodellen: Næringslivet går tungt inn

Næringslivet på Nordmøre står samlet bak Tingvollmodellen, et alternativ til nedlegging. Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) peker på at femten bedrifter har forpliktet seg til å stille 58 læreplasser.

– Femten bedrifter har skapt og garanterer for 58 læreplasser. Det er næringslivets bidrag til Tingvollmodellen, uttaler KNN-leder Ole Jonny Rugset.

Modellen kombinerer to dager skole og tre dager i praksis med lønn fra første dag. KNN mener ordningen kan gi fylket åtte millioner kroner mer i innsparing enn en nedlegging.

NAV Kristiansund støtter også modellen. Prosjektleder Carina Møller skriver at modellen er et svært godt integreringstiltak:

– Tingvollmodellen framstår som eit svært godt integreringstiltak, med språkpraksis i bedrift og betalt arbeid frå start.

Kristiansund: Advarer mot svekkelse

Kristiansund kommune har levert et omfattende høringssvar der de peker på at store investeringer i regionen – som Campus Kristiansund, kulturhuset Normoria og Sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) – forutsetter et sterkt lokalt utdanningstilbud.

– I konkurransen om bosetting og arbeidskraft kan vi ikke svekke våre utdanningsinstitusjoner og lokalsamfunn, men må styrke disse, heter det i uttalen.

Kommunen støtter eksplisitt Tingvollmodellen og viser til behovet for tett kobling mellom skole og næringsliv. Formannskapet behandlet saken 19. august under saksnummer 46/25.

Hustadvika: Ettertraktet skole med fulle klasser

I Hustadvika er det ingen tvil: kommunen og næringslivet krever at Hustadvika vidaregåande skole sikres og utvikles videre.

Hustadvika Næringsforum understreker at skolen er en nøkkelressurs for utdanning, rekruttering og verdiskaping.

– Skolen har hatt fulle klasser dei siste tre åra, og elevane er ettertrakta av lokale bedrifter, skriver daglig leder Ann Helen Dalheim Lie.

Næringsforumet peker på gode erfaringer med yrkesfag som teknologi- og industrifag, naturbruk og helse- og oppvekst. De ønsker også at maritime fag vurderes, gitt regionens sterke tilknytning til havbruk og maritim industri.

OTEK: Frykter tap av YSK

OTEK Nordmøre og Romsdal, som organiserer 27 industribedrifter, advarer sterkt mot forslaget om å legge ned YSK-tilbudet innen teknologi- og industrifag ved Hustadvika vgs.

Daglig leder Berit Tønnesen skriver:

– En avvikling vil bety at hele regionen står uten YSK-tilbud på dette viktige området.

OTEK minner om at Hustadvika er det siste stedet i regionen med dette tilbudet. De viser til at YSK gir både fagbrev og studiekompetanse på fire år, og at modellen er avgjørende for rekrutteringen til industrien.

Aure: Avhengig av pendling og Trøndelag

Aure kommune minner om at de ikke har hatt videregående skole siden 1997. Elever må pendle til Kristiansund, Trondheim eller Kyrksæterøra, eller flytte på hybel. Kommunen ber fylket sikre skoleskyssen til Kyrksæterøra og Kristiansund, og videreføre avtalen med Trøndelag fylkeskommune.

– I konkurransen om bosetting- og arbeidskraft kan vi ikke svekke våre utdanningsinstitusjoner og lokalsamfunn, men må styrke disse, heter det i uttalen.

Kommunen peker også på sosial bærekraft og behov for trygge hybeltilbud, for å unngå frafall blant elever som må bo borte.

Smøla: Hurtigbåten avgjørende

Smøla kommune peker på at de er helt avhengige av Kristiansund som skoletilbud. Kommunen ber fylket sikre hurtigbåten slik at elever kan fortsette å dagpendle til videregående skole.

– Det er viktig at sammenhengen mellom skoledag og offentlig kommunikasjon er samordnet på best måte, skriver kommunalsjef Jørn Arild Lie.

NHO: Styrk yrkesfagene

NHO Møre og Romsdal slår fast at 63 prosent av bedriftene i fylket mangler kompetanse. Regiondirektør Kirsti Brekke understreker at yrkesfag og fagskoleutdanning må prioriteres.

– Tilgang på kompetanse av høy kvalitet er en av bedriftenes viktigste rammevilkår, skriver Brekke.

NHO mener fylket må prioritere linjer med gode muligheter for læreplass og jobb, og ber om tettere samarbeid mellom skoler og næringsliv for å sikre oppdatert utstyr og praksisnære tilbud.

Politisk behandling i desember

Fylkeskommunedirektøren skal nå gå gjennom alle høringssvarene og legge fram innstilling i oktober. Saken skal deretter behandles i fylkesutvalget, før endelig vedtak i fylkestinget 9.–10. desember.

Kompetanse- og næringsdirektør Erik Brekken i fylkeskommunen oppsummerer:

– Høyringssvara gir oss viktige signal om kva som er viktig for innbyggarane, for lokalt næringsliv og aktørane i utdanningssektoren. Det styrkar grunnlaget for å fatte gode og framtidsretta vedtak, sier Brekken.

Mrk: Journalisten er lærer ved Hustadvika videregåande skole.