MED VIDEO & MANGE BILDER

Minnestund for Asbjørn Jordahl: En bauta i politikken og pressen
Med historier som fikk salen til både å le og minnes, tok familie, venner, kolleger og partikamerater farvel med politikeren og pressemannen Asbjørn Reidar Jordahl i Festiviteten i Kristiansund.

På Akershus festning, i Regjeringskvartalet og utenfor Festiviteten ble det flagget med halv stang tirsdag 26. august i anledning minnestunden for den avdøde Arbeiderparti-veteranen. Han ble født 12. desember 1932 og døde 16. juli 2025.
Minnestunden ble holdt i Festiviteten i Kristiansund tirsdag 26. august.
Seremonien ble ledet av en annen Arbeiderpartiveteran, pressenestor og næringslivsgründer, Jan-Erik Larsen.

Liv og levnet
I en 25 minutter lang minnetale gikk han grundig gjennom Jordahls liv og levnet, både privat og profesjonelt.
Han startet med å ønske venner, politiske kampfeller og politiske motstandere velkommen.
«Vi er samlet for å ta farvel med Asbjørn Jordahl, en samfunnsbygger, strateg og ruvende politisk skikkelse. Men fremfor alt: en kjærlig ektemann, far, bestefar og oldefar,» sa Larsen.

Politiker og partipresse
Han fortalte videre at Asbjørn ble født i Kristiansund i 1932 og vokste opp i en by preget av krig og gjenreisning. Han startet som ung i Framfylkingen og AUF, og fant sitt «universitet» i politikken. Han var journalist i Tidens Krav fra 1959, og ble valgt til ordfører i Kristiansund – bare 35 år gammel. Senere ble han stortingsrepresentant og samferdselsminister i Oddvar Nordlis regjering.


Privatliv
Larsen fortalte om Asbjørns første ekteskap, med Gerd. De giftet seg i april 1955, og fikk fire barn: Kyrre (1955), Viggo (1957), Kari (1960) og Asgeir (1964). Familien flyttet først til Bremsnesveien, og i 1968 til Blåskjellveien på Innlandet, der Gerd fortsatt bor. Gerd bar hovedansvaret hjemme, og barna har fortalt hvordan hun var tryggheten for dem alle. I 1975 ble Asbjørn og Gerd separert, og i 1977 ble de skilt. Året etter giftet han seg med Eldjørg, som hadde kommet til Kristiansund som lærer i 1971.
Han og Elbjørg fikk i 1982 datteren Ragnhild, som han selv sa var det første barnet han fikk fulgt ordentlig opp. Hun har omtalt ham som «en jævla god far» – tilstedeværende, leken og engasjert. I redaksjonslokalene i Tidens Krav hadde hun «verdens beste SFO».

– Lær å tenke selv
Jordahl ble beskrevet som rastløs, alltid på farten. «Vekk meg om fem minutter», sa han når han hvilte på sofaen før neste møte. Men han tok seg tid til barna: oppmuntret til lesing, kritisk tenkning og heftig diskusjon rundt middagsbordet.
Etter årene i rikspolitikken vendte han tilbake som redaktør i Tidens Krav og ledet avisen gjennom den krevende «aviskrigen» mot Nordmørsposten. Samtidig ble hytta på Sjusjøen et viktig samlingspunkt – her serverte han sin egen bacalao, uten fiksfakserier som oliven, og inviterte venner på «spa», som betydde å spa snø av hyttetaket.

Humor
Asbjørn hadde en slagferdig humor hele livet. Da han fikk en ny hørselsforsterker ble han spurt om den virket: «Ja, så godt at den filtrerer bort alt hullpratet.» Han var også en strateg til fingerspissene: da han ville hindre at Festiviteten ble bygget om til kulturhus, ringte han en venn i Riksantikvaren – og bygningen ble fredet.
Han engasjerte seg helt til det siste, særlig i miljøkampen. Da helsen sviktet, sa han sine siste ord: «Jeg er takknemlig for livet.»
– Asbjørn Jordahl etterlater seg fem barn, ti barnebarn og ni oldebarn – og et livsverk av samfunnsbygging, kulturkamp og engasjement for Kristiansund, fortalte Jan-Erik Larsen.


Ærverdig seremoni
Seremonien ble rammet inn med sanger som Bysangen, Frihetens forpost og Ta hverandre i handen og hold. I tillegg fremførte Operaens strykekvartett og solist Gail Opaas flere utdrag fra operaer til Mozart og Händel.
Det ble også holdt taler fra regjeringen ved statssekretær Astrid Hoem i Klima- og miljødepartementet, ordfører Kjell Neergaard i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Arbeiderparti ved statssekretær Hanne-Berit Brekken i Landbruks- og matdepartementet, Line Hatmosø Hoem, gruppeleder for Arbeiderpartiet Møre og Romsdal og Johan Glas fra Kristiansund rotaryklubb.

Astrid Hoem fremhevet at Asbjørn ble 92 år, hvorav 75 år ble tilbrakt som folkevalgt: «Som tillitsmann for folk og parti var det naturlig at han ble æresmedlem i Arbeiderpartiet. På vegne av regjeringen vil jeg si: Vi som fikk møte ham, lære av ham og bli inspirert av ham, fikk den største æren. I dag flagges det på halv stang i regjeringskvartalet, på Akershus festning og ved regjeringens representasjonsanlegg – til ære for Asbjørn og i dyp takknemlighet for hans innsats. Det er vanlig å lyse fred over minnet. I dag vil jeg heller lyse liv over Asbjørns minne – slik at vi kan ta med oss hans ambisjoner, hans engasjement og hans eksempel inn i framtiden.»

Line Hoem fortalte at Asbjørn Jordahl var et menneske man møtte med ærefrykt: «Da jeg kom inn som ung i Arbeiderpartiet, hadde han allerede tiår bak seg. Likevel møtte han oss unge med åpenhet, ga oss tillit, lærte bort og inspirerte – i stedet for å se ned på oss. Han hadde ofte rett, og fikk han det ikke, ble det som regel som han ville likevel. Da jeg ble varaordfører i 2011, var han og Elbjørg uvurderlige støttespillere. Hun som den varme sekretæren, han som den kloke rådgiveren. Jeg husker spesielt da jeg som 26-åring skulle lede mitt første bystyremøte. Nervøs med tre tidligere ordførere i salen ringte jeg Asbjørn. På kort tid ga han meg en full innføring i kommuneloven og møteledelse. Under møtet fikk jeg små nikk fra bystyrets eldste – og visste at Asbjørn hadde hjulpet meg trygt gjennom. For mest av alt likte han at andre lykkes. Og det er slik vi husker ham: som en som alltid heiet på oss som kom etter.»

Kjell Neergaard sa at Asbjørn Jordahl vil huskes som en bauta i kristiansundspolitikken – en mann som fikk utrettet utrolig mye gjennom sitt lange liv. «Han var sentral for store prosjekter som flyplassen, vannverket, oljebasen og kulturhusplanene. Det er trist at han ikke fikk oppleve åpningen av Opera- og kulturhuset, men han bidro selv med ideer og skisser helt til det siste – noen av dem gode, andre ganske ville. Jeg minnes ham også som kasserer i Arbeiderpartiet, en streng revisor som alltid fant feil i regnskapene – men alltid med humor. Han kom ofte på ordførerkontoret med store forslag, som å fylle igjen Nordsundet og bygge et nytt sentrum på sjøen. Selv når vi var uenige, møtte han meg med respekt og smil. Han ga også råd jeg tok med meg videre: «Lær deg møtereglementet, lær deg avstemningsreglene, les kommuneloven. Kan du det, får du respekt i bystyret.» Det rådet ble gull verdt. Asbjørn viet hele sitt liv til fellesskapet. Han etterlater seg et livsverk og spor som aldri vil forsvinne. Takk for alt, Asbjørn.»

– Han var bare en god mann, sa ordføreren. – Dere kan være stolt av den bautaen han er.
Seremonileder Jan-Erik Larsen leste så opp hilsner fra kranser og blomsterhilsener.
Her sto det blant annet: «Takk kjærest». Eldbjørg
«Takk for den du var, «Takk for det du har stått for og vært for oss», «Takk for alle gode minner, «En siste hilsen fra regjeringen», «Takk for et godt og langt rotaryvennskap», «Takk for ditt uvurderlige bidrag, Tidens Krav», «I dyp takknemlighet fra Normoria, «Takk for innsatsen». Det var hilsner fra redaktørforeningen, Stortinget, Arbeiderpartiet og Kristiansund Høyre, som skrev «Takk for ordskiftet». «Takk for innsatsen» hilste Kristiansund kommune, mens Arbeidernes veteranforum skrev «Takk for ditt store engasjement».





