Lene Vågslid med kraftig skjermbudskap 

Tema for møtet var stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn», som ble lagt frem 10. juni i år. 

Dette er den første stortingsmeldingen som tar for seg barns oppvekst i et digitalt samfunn, og den trekker opp retningen for det videre arbeidet med å sikre barn og unge gode og trygge levekår – også på nett.

Meldingen er utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i tett samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

– Dette er et viktig gjennombrudd i norsk politikk. For første gang samordner vi flere departement og anerkjenner barns digitale hverdag som et politisk ansvar, sa Vågslid i sitt innlegg.

Felles utfordring i hele samfunnet

– Dette er kanskje det største kulturelle og sosiale eksperimentet vi har vært med på i moderne tid, sa Vågslid til et lydhørt publikum.

Hun viste til hvordan algoritmestyrte plattformer påvirker barns utvikling, og mente at reguleringer er på overtid. 

Vågslid la vekt på at både foreldre, skoler og politiske myndigheter må bidra for å sikre en trygg digital oppvekst – og at regulering ikke nødvendigvis er en pekefinger, men et nødvendig signal.

Lovforslag med aldersgrense og reklameforbud

I juni la regjeringen frem en stortingsmelding som blant annet foreslår 15-års aldersgrense for sosiale medier, forbud mot atferdsbasert reklame mot barn, samt sterkere ansvarliggjøring av teknologiselskaper.

– Vi vet at barn er utsatt for manipulerende design, avhengighetsmekanismer og algoritmer som styrer hverdagen deres. Dette er ikke en oppvekst vi kan akseptere uten mottiltak, sa Vågslid.

Skjermbruk og psykisk helse

Hun viste til flere studier som peker på sammenheng mellom skjermbruk og svekket konsentrasjon, søvn og psykisk helse. Vågslid presiserte at ikke all skjermbruk er negativ, men at særlig sosialt innhold styrt av algoritmer har urovekkende sider.

– Vi må skille mellom pedagogiske verktøy og uregulert underholdning. Alle skjermer er ikke like, men alle barn er sårbare, sa hun.

EU-samarbeid og teknologiske løsninger

Et sentralt poeng i innlegget var at Norge alene ikke kan regulere globale teknologigiganter. Derfor ønsker regjeringen et tett samarbeid med EU, og har allerede hatt møter med blant andre representanter bak Digital Services Act (DSA).

– Vi jobber nå med å finne løsninger for aldersverifikasjon. BankID er ikke egnet, men EU er i gang med utvikling av digitale lommebøker som kan gi sikre verifikasjoner på tvers av landegrenser, forklarte Vågslid.

Barna skal få rettigheter

Et annet forslag regjeringen har lagt frem, er en ny barnelov der barn gis rett til å nekte foreldre å publisere bilder av dem på nett.

– Det er ikke bare barna som må lære. Foreldre også må få kompetanse. Det handler om respekt, sa Vågslid, og viste til undersøkelser fra Medietilsynet som viser at mange foreldre vet lite om barnas digitale hverdag.

Engasjerte innspill fra salen

Etter innlegget åpnet møteleder for spørsmål og kommentarer fra salen. Lærere, foreldre, fosterforeldre og helsearbeidere delte erfaringer med alt fra mobilregler og foreldrekontroll til barn som får nok av kamera og eksponering.

En lærer med mange års fartstid minnet om at reguleringer uten håndheving kan gi falsk trygghet:

– Det verste signalet vi kan gi, er at vi ikke mener alvor, sa han.

En annen deltaker tok til orde for at sosiale medier må erstattes med fellesskap:

– Når barn fyller all ventetid med skjerm, mister de også muligheten til å lære sosialt samspill.

Fosterhjem og institusjoner trenger mer støtte

Et særlig sterkt innlegg kom fra en fosterforelder som opplevde å få beslutninger om barnas mobilbruk overstyrt av barnevernet.

– Vi trenger verktøy og støtte til å sette grenser som beskytter barna. I dag står vi for ofte alene, sa hun.

Vågslid bekreftet at regjeringen har lagt frem forslag til kvalitetsløft i barnevernet, og at man arbeider med å styrke både veiledning og beslutningskompetanse i fosterhjem og institusjoner.

Barn er ikke en vare

Til slutt understreket Vågslid at arbeidet med digital trygghet ikke handler om å være bakstreversk – men om å sikre grunnleggende rettigheter for neste generasjon.

– Unger er ikke en vare. Vi kan ikke overlate barndommen til algoritmene. Derfor må politikken være føre-var, avsluttet hun.