Kristiansund og Molde samarbeider om å forbedre omsorgstjenestene

Bo- og habilitering er en av de største delene av helse- og omsorgssektoren i Kristiansund, og tjenesten har lenge vært under press både økonomisk og bemanningsmessig. Nå samarbeider Kristiansund og Molde om å finne mer bærekraftige løsninger for drift og organisering.

Prosjektet ble etablert tidligere i år og skal vare fram til 2026. Torsdag 9. oktober skal Hovedutvalget for helse, omsorg og sosial i Kristiansund ta stilling til en ny løypemelding, signert kommunalsjef Siv Iren Stormo Andersson. Hun beskriver i dokumentet hvordan kommunene skal «bygge strukturer hvor faglig samarbeid kan ivaretas i etterkant av prosjektet».

Nordmørsposten har bedt Stormo Andersson om kommentar, men hun har ikke svart på henvendelsen.

Samarbeid over kommunegrensa

Ifølge dokumentet skal samarbeidet med Molde bidra til bedre ressursbruk og mer likeverdige tjenester. Kommunene står overfor mange av de samme utfordringene – økende behov, høyt ressursforbruk og krevende bemanningssituasjoner.

Utvalgsleder Arne Harald Grødahl (Ap) mener samarbeidet er både fornuftig og nødvendig.

– Dette er ett av flere prosjekter som ser på hvordan vi organiserer og driver bo- og habilitering. Det nye er at vi gjør det sammen med Molde. Begge kommunene har sine utfordringer, og det er nyttig å lære av hverandre – hva de er gode på, og hva Kristiansund er gode på, sier han.

Kortere vei fra leder til bruker

Et av tiltakene som beskrives i løypemeldingen, er å dele opp dagens bo- og habiliteringsenhet i Kristiansund.

– Bo- og habilitering har vært den klart største enheten i kommunen. Nå foreslås den delt opp for å få kortere vei fra enhetsleder til ansatte og bruker, sier Grødahl.

Han peker på økonomien som et sentralt tema.

– Kristiansund bruker mer penger på bo- og habilitering enn kommuner vi kan sammenligne oss med. Målet er å få mer ut av de pengene vi allerede bruker. Jeg forstår at noen kan se på det som en trussel, men det kan også gi bedre løsninger for både ansatte og brukere, sier han.

Analyse og inspirasjon fra andre

Prosjektet får støtte fra Helseinnovasjonssenteret, som bistår med analyser og datagrunnlag. Kommunene har også hentet inspirasjon fra Sandnes kommune, som har utviklet den såkalte «Sandnes-modellen» – en metode for å fordele ressurser mer målrettet ut fra behov.

– Jeg tror dette arbeidet vil gi oss mer kunnskap, bedre opplæring og mer effektiv drift, sier Grødahl.

Satsing på ansatte og brukere

Et nytt opplæringsprogram for ansatte skal lanseres før jul. Målet er å skape bedre sammenheng mellom vedtak, tjenestebeskrivelser og pasientplaner.

– Det er positivt at opplæringen skal gi ansatte en helhetlig forståelse. Når pasientplanen brukes aktivt, gir det bedre dokumentasjon og mer sammenheng i tjenestene, sier Grødahl.

Prosjektet legger også stor vekt på brukermedvirkning. Det skal opprettes egne brukerpanel, og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal følge arbeidet tett.

– Enhver endring bør forankres hos brukerne. At det opprettes brukerpanel og at rådet kobles på, er veldig positivt, sier han.

Så langt har kommunene brukt over 1300 timer i egeninnsats på prosjektet, i tillegg til rundt 500 timer fra Helseinnovasjonssenteret. Arbeidet følger planen og skal fortsette ut 2026.