Koreansk selskap vurderer bygging av kjernekraft på Nordmøre

Planene om kjernekraft på kommunegrensen mellom Aure og Heim tok et nytt steg 23. april, da selskapet Trondheimsleia Kjernekraft AS ble etablert. Nå har prosjektet fått internasjonalt gjennomslag. Den sørkoreanske energigiganten Korea Hydro & Nuclear Power (KHNP) går inn i et samarbeid med Trondheimsleia Kjernekraft for å gjennomføre en mulighetsstudie av et kjernekraftverk på Tjeldbergodden. Det opplyser selskapet i en pressemelding publisert på norskkjernekraft.no 30. juli.

Studien, som skal finansieres av Korea Eximbank, vurderer bygging av flere små modulære reaktorer (i-SMR) med en samlet kapasitet på opptil 1 500 megawatt. Ifølge pressemeldingen fra Aure kommune 25. april 2025, tilsvarer dette nesten 10 prosent av dagens norske kraftproduksjon, og mer enn all utbygget vindkraft i Norge.

Første i sitt slag med støtte fra Sør-Korea

Mulighetsstudien, som starter i andre halvdel av 2025, er det første i-SMR-prosjektet i verden som får støtte fra Korea Eximbanks internasjonale mulighetsstudieprogram.

Visepresident for internasjonal forretningsutvikling i KHNP, Seungyeol Lim, uttaler i pressemeldingen:

– Norske vertskommuner fremmer innføring av SMR-teknologi for å styrke den lokale økonomien og sikre energiforsyning. KHNP gjennomfører nå en mulighetsstudie sammen med Norsk Kjernekraft for et i-SMR-prosjekt tilpasset lokale forhold, med mål om å utvikle det videre til et kommersielt prosjekt. Det er særlig verdt å merke seg at dette er det første i-SMR-prosjektet som får støtte fra Korea Eximbanks internasjonale mulighetsstudieprogram, noe som gir initiativet stor betydning.

Tjeldbergodden trekkes frem

Planområdet ligger ved Tjeldbergodden, nær industrianlegget Wacker Holla, som vurderes som en spesielt godt egnet lokasjon grunnet stort og økende kraftbehov i regionen.

Ifølge administrerende direktør i Trondheimsleia Kjernekraft, Steffen Oliver Sæle, er internasjonalt samarbeid en bevisst strategi:

– Vi ønsker å bygge kjernekraft i Norge på samme måte som vi bygde opp olje- og gassindustrien – gjennom partnerskap med verdensledende selskaper. Samarbeidet med KHNP, som bygget Barakah kjernekraftverk i De forente arabiske emirater, er et konkret uttrykk for denne strategien.

KHNP er et statlig eid kraftselskap med hovedkontor i Sør-Korea. Selskapet opererer 26 kjernekraftreaktorer og beskrives som en global leder innen ren energi i både Sør-Korea og utlandet. Ifølge Norsk Kjernekraft ble en intensjonsavtale (MoU) signert mellom KHNP og Norsk Kjernekraft i Oslo i januar 2025, og dette la grunnlaget for samarbeidet som nå er formalisert.

Lokal forankring og eierskap

Trondheimsleia Kjernekraft AS er etablert med Aure kommune, Heim kommune, energiselskapet NEAS og Norsk Kjernekraft AS som eiere. I pressemeldingen på Aure kommunes nettside datert 25. april uttaler ordførerne Henning Torset (H) i Aure og Marit Liabø Sandvik (Ap) i Heim seg slik:

– Vi ønsker interessen fra en global aktør som KHNP velkommen til vår region. Sammen med næringslivet og vår energipartner NEAS ønsker vi å skape et regionalt kraftoverskudd som muliggjør fremtidens grønne industri.

I uttalelsen viser de til at prosjektet både kan bidra til å kutte utslipp og skape lokale arbeidsplasser:

– Med stiftelsen av selskapet, posisjonerer vi nå regionen vår godt for å realisere våre ambisjoner om kutt i klimagassutslipp, samtidig som vi bevarer vår natur. Disse målene må ivaretas uten at det går på bekostning av lokale arbeidsplasser. Kjernekraft kan imøtekomme den stadig økende kraftetterspørselen og samtidig oppfylle alle de andre målene, og ble derfor vurdert som et godt alternativ. Mottakelsen blant lokalbefolkningen har hittil vært god, og vi vil arbeide for at dette fortsetter.

Industriell betydning for hele regionen

Administrerende direktør i NEAS, Knut Hansen, mener planene kan bidra til å løse en av regionens største utfordringer:

– Møre og Romsdal er en region med kraftkrevende industri, og ny produksjon av kraft i regionen har lenge vært den viktigste utfordringen for å muliggjøre videre vekst. Med dette anlegget vil alle nye behov kunne møtes i lang tid fremover, og bedrifter vil kunne se mulighetene for utvikling og kutt i klimagassutslipp.

Ifølge selskapets uttalelser vil bygging og drift av et slikt anlegg kunne gi flere hundre arbeidsplasser direkte, og i tillegg skape aktivitet i leverandørindustrien både lokalt og nasjonalt.

Levetid på opptil hundre år

Administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, peker på at kommunenes eierskap også sikrer langsiktig åpenhet og kontroll:

– Ved at kommunene nå også går inn på eiersiden, sikres transparens og offentlig eierskap av anlegget. Anlegget vil kunne ha levetid på opp mot hundre år, så dette er verdiskaping i et generasjonsperspektiv. Barnebarn til barn som i dag fødes, vil faktisk kunne ha sine arbeidsplasser på anlegget.

I følge både Norsk Kjernekraft og Aure kommune ble det allerede i november 2023 sendt inn melding om konsekvensutredning til Energidepartementet. Denne er nå til behandling.

Trondheimsleia Kjernekraft AS omtales i dag som det mest modne kjernekraftprosjektet i Norge, og planlegger å levere store mengder utslippsfri kraft til både eksisterende og nye industrimiljøer i Midt-Norge.

FFI advarer mot sikkerhetsmessige konsekvenser

I en rapport publisert 7. mai 2025 advarer Halvor Kippe, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mot at sikkerhetsaspektene i kjernekraftdebatten i Norge i stor grad blir oversett. Kippe, som har arbeidet med kjernevåpenteknologi siden 2003, peker på at kjernekraftanlegg kan bli attraktive mål i krig, ved kriser og for sabotasje, og at Norge må vurdere langsiktige sårbarheter før slike anlegg etableres.

– Jeg mener det er vesentlige spørsmål som ikke er med i den norske debatten. Det er nesten ingen som snakker om samfunnssikkerhet, sårbarheter i krise og krig eller prinsipielle, langsiktige ikke-spredningsaspekter, sier Kippe i rapporten Sikkerhetsaspekter ved kjernekraft i Norge (FFI, 2025).

Kippe trekker særlig frem risikoen for fysiske og digitale angrep, avhengighet av autoritære eksportland, og det etiske spørsmålet knyttet til plutoniumavfall med flere tusen års halveringstid. Han mener det er påfallende at dette i liten grad diskuteres i tilknytning til aktuelle prosjekter som Trondheimsleia Kjernekraft. Han etterlyser strengere vurderinger av samfunnssikkerhet, fysisk sikring og mulige trusler ved lokalisering og drift av slike anlegg på norsk jord.

(Kilde: FFI.no, «Sikkerhetsaspekter ved kjernekraft i Norge», publisert 7. mai 2025)