Kirkeklokkene ringte for Gaza: – Vi står i en kritisk situasjon

Klokken 15.00 startet kirkeklokkene på Kirkelandet å ringe i solidaritet med den sivile befolkningen i Gaza. 

Ringingen varte også i 15 minutter, før de fremmøtte samlet seg inne i kirken.

Klokken 15.15 tok dermed Lars-Ove Skaret, fungerende prost for Ytre Nordmøre prosti, ordet og sa noen utvalgte ord til forsamlingen. 

Noen av de fremmøtte ba en stille bønn, andre tente lys, og flere kom for å vise sin støtte til befolkningen i Gaza.

Kirkelig markering for fred og solidaritet

Kirkens program i «Kyrkje til Kyrkje» ble denne dagen lagt ned – et uvanlig grep, men et bevisst uttrykk for solidaritet med ofrene i Srebrenica og i det palestinske området Gaza.

– Slik kan vi uttrykke vår sorg og vår protest mot den urett det palestinske folket blir utsatt for. Vi står i en kritisk situasjon der mange spør hva vi kan gjøre. Når ordene ikke strekker til, lar vi stillheten og handlingene tale, sa Skaret.

Appell om fredelige virkemidler

Fra talerstolen understreket Skaret at dette ikke bare handler om dem som direkte rammes, men også om vår egen menneskelighet. 

Oppfordringen gikk til alle om å bidra med fredelige virkemidler, bruke kirkerom, fellesskap og offentlige rom for å løfte budskapet.

– Gjennom kirkene i Norge, og med kirkeklokker som ringer fra flest mulig tårn, tar vi fellesskapet i bruk for å uttrykke vårt kall til handling, sa han.

Felles bønn

Den første bønnen gikk til den kristne Gud for å vise miskunn over alle muslimene som lider i Gaza:

– Vi ber for dem som flykter for livet, for alle som har mistet sine kjære, og for dem som er rammet av sult og mangel på livsnødvendigheter. Gi visdom og vilje til dem som kan skape en rettferdig fred.

Den andre bønnen var viet barna og deres foreldre:

– Vi ber for at barna skal få leve, og for foreldre som maktesløst ser barna sine dø. La hjelpen nå frem, og gi styrke til alle som arbeider på sykehus eller hjelper flyktninger.

Flere steder i landet lot denne dagen kirker sine klokker ringe som en påminnelse om bønn og ansvar for dem som lider som følge av krig.

Historiske og moralske røtter

Appellen trakk også linjer til tidligere fredsarbeid, og siterte Desmond Tutu:

– Når vi spør «hva i all verden skal vi gjøre?», er svaret: Vi skal handle.

Markeringen ble avsluttet med takk til alle fremmøtte, og med håp om at engasjementet skal vokse og føre til konkret handling

Plus

Plus

– Jeg gjør det med iver, men ikke med glede

Lars-Ove Skaret rakk knapt å pakke ut før han måtte i gang med å organisere en sjelden kirkeklokkeringing.