LØRDAGSPORTRETTET

FORMIDLING: Ann-Charlott Marie Sommer-Ekelund brenner for å formidle historie til barn og unge på Nordmørsmusea.

«Jeg syns jo all historie er spennende – og det pleier å smitte»

Hun syr 1700-tallskjoler, spiller dataspill og formidler 11 000 år med nordmørsk historie – alt med samme glød.

Publisert

Ann-Charlott Marie Sommer-Ekelund, fagleder formidling ved Nordmørsmusea, møter Nordmørsposten midt i en travel formiddag på Normoria. En klasse fra Averøy ungdomsskole er på besøk. Hun tar seg likevel tid til en prat om veien fra Sørlandet til Kristiansund, kjærligheten til historie – og gleden over å formidle den videre.

På bakrommet i Normoria summer det fortsatt av stemmer etter skolebesøket. For Sommer-Ekelund er dette hverdagen – og akkurat slik hun vil ha det.

– Det er kjempeviktig og en kjerneoppgave. Historieforståelse fra en tidlig alder gir røtter og identitet, og er veldig viktig for å forstå dagens samfunn. Det sier noe om hvordan vi er satt sammen og hvor vi kommer fra. Og hvilke lærdommer fra fortiden vi skal ta med oss videre. Og det er et privilegium å få lov til å bidra til denne delen av barn og unges oppvekst.

Hun kom til Kristiansund i romjula 2020 for å begynne som fagleder for formidling i Nordmørsmusea, etter åtte år i Nord-Troms.

– Jeg flyttet hit i romjulen 2020 da jeg hadde fått jobb i daværende Nordmøre museum, nå Nordmørsmusea. Det var en skikkelig spennende stilling og jeg så fram til å lære meg mye nytt og bidra på en ny plass. Da hadde jeg bak meg 8 år i Nord-Troms som formidler på museet der.

Fra Sørlandet til Nordmøre

Ann-Charlott Marie Sommer-Ekelund kommer opprinnelig fra Arendal.

– Jeg kommer opprinnelig fra Sørlandet. Mer nøyaktig fra Arendal og vokste opp i byggefelt et stykke unna byen med nær tilgang til skog og vann. For meg så er hjemme på Sørlandet sommer, sjø, båtliv og nær tilgang til havet. Det er vakkert de andre tidene av året, men så er jeg innerst inne et sommerbarn, født på sommersolhverv.

Barndommen beskriver Sommer-Ekelund som trygg, aktiv og full av liv.

– Selv da vi bygde hus på 90-tallet kjøpte bestemor tomten på andre siden av veien og bygget seg hus der for å være nær oss. I dag bor familien min på Sørlandet, bror med kone og barn, min søster med en veldig søt hund. Jeg var stort sett et lykkelig barn, lesehest fra da jeg knakk lesekoden i 1. klasse og var tidlig glad i å utfolde meg på kjøkkenet. Med søskenbarn i nærheten og andre som kom på besøk hver ferie så hadde jeg alltid lekekamerater.

Allerede som seksåring husker hun sitt første museumsbesøk.

– Et av de første museumsbesøkene jeg kan huske var da jeg var 6 år. Da var jeg i 6-årsklubben i barnehagen, en egen gruppe med skolestartere som gjorde litt ting som skulle forberede oss på å begynne på skolen. Blant annet hadde vi små utflukter. En av dem var til Kløckers hus i Arendal sentrum, et lite bymuseum. Jeg husker så godt da vi kom inn i den gammeldags utredede kolonialforretningen og barnehagetantene som kjøpte gammeldagse drops som vi fikk smake. Det sitter i.

Som lesehest oppdaget Ann-Charlott fort at bøkene kunne være portaler til fortiden.

– Som lesehest oppdaget jeg fort bøker om fortiden, Robin Hood, steinalderfolk, svartedøden og vikinger. Jeg ble fascinert av historie og var ganske tidlig enig med meg selv at jeg ville på universitet og lære mer.

Et nytt liv i Kristiansund

Etter mange år i nord ønsket Sommer-Ekelund og mannen seg mildere vintre og en by nær havet.

– Både jeg, og da han som ble mannen min, var lei av vintre som varte og rakk og ikke var over før i juni, så da jeg så utlyst stilling i en kystby på Nord-Vestlandet, som ifølge wikipedia ikke fikk ordentlig vinter for mediantemperaturen i vintermånedene var på pluss-siden, var det bare å slå til. Selv etter flere år her i byen er vi skikkelig fornøyd med snø som regner vekk og slaps som er vekke etter et par dager.

Hun forteller at møtet med Nordmøre var kjærlighet ved første blikk.

– Jeg fikk også fort sansen for folket, historien og landskapet. Det er vilt og vakkert her og vi trives med kort vei til naturen og kort vei til byens mange varierte tilbud.

Nordmøringer, sier Ann-Charlott, er åpne og inkluderende.

– Har alltid følt meg velkommen uansett hvor jeg har snudd meg enten det er i kollegiet i museet, alle de nye kollegene på hele Normoria eller andre vi har truffet. Kristiansund er en by med så mye spennende historie og mye som skjer, det gjør jo at det alltid er noe nytt å oppdage og oppleve, som er noe jeg setter stor pris på.

Røttene hennes ligger ikke på Nordmøre, men havet knytter trådene sammen.

– Tror det nærmeste er bestemor fra Sogn og Fjordane og oldeforeldre fra Trøndelag. Så ikke egentlig. Men jeg tenker havet binder oss sammen og både forelder, besteforelder og oldeforelder har jobbet på og med havet som også har vært veldig viktig på Nordmøre.

Historiker og formidler

Sommer-Ekelund er utdannet historiker med bachelor i antikke studier og master i historie fra Universitetet i Bergen.

– Jeg studerte antikk historie med romere og grekere, ikke nødvendigvis det som var mest relevant for en karriere i det norske museumsvesenet. For meg var valget av utdanning basert på hva jeg var interessert i og ville fordype meg i, og ikke nødvendigvis en spesifikk framtidig jobb.

For Ann-Charlott handler utdanningen om å lære metode og formidling.

– Det du lærer når du får en mastergrad på universitet er jo en metode, det å kunne ta inn mye kunnskap, summere den og formidle den ut, så det er en type utdannelse som kan lede til mange forskjellige jobber. Heldigvis ble det museum.

Sommeren 2008 fikk hun sin første museumserfaring.

– Da jeg studerte fikk jeg min første jobb på museum, en sommerjobb på Bymuseet i Bergen i 2008. Da klikket noe på plass. Det var akkurat sånn jeg skulle jobbe med historie, med museum som utgangspunkt og aller helst med formidling. Jeg trives godt i den rollen i møtene med mennesker, og det gjør at ingen dager blir like.

Et levende museum

I rollen som fagleder for formidling har Sommer-Ekelund det overordnede ansvaret for museets utadrettede arbeid.

– Vi definerer formidling som utadrettet virksomhet med det formål å gi kulturhistorisk kunnskap. Så vår formidling er alt fra skolebesøk til foredrag, familiearrangement og innhold på nett.

Arbeidshverdagen er alt annet enn ensformig.

– I hverdagen er nok det viktigste jeg gjør er å legge til rette for at vi får gjennomført all type formidling og bidra til å gjennomføre selv. Det er alt fra saksbehandling til å være ute på et av våre mange besøkssteder å gjennomføre formidling sammen med kollegaene som har ansvar der. Jeg har en ganske variert arbeidshverdag, noe jeg trives godt med.

Ann-Charlott snakker engasjert om utstillingen «Folk i bevegelse», som dekker 11 000 år med historie.

– Her har vi naturligvis måtte tatt noen valg på innhold, og har for eksempel 1 til 2 representative gjenstander for en tidsperiode framfor mange, men da er noe spesielt viktig. Vi har også tematiske dypdykk i historie som vi mener er viktig å fortelle om. Alt fra tekstilhistorie til musikk helt opp til 1980-tallet.

Kunstverkene er en del av helheten, forteller Sommer-Ekelund.

– Vi har også flere kunstverk i utstillingen, noen spesialbestilt som passer fint inn med tematikken i utstillingen der de er utstilt. Og det som er så fint med utstillingen er jo om du ble spesielt interessert i et tema kan du dra på et av våre andre besøkssteder og lære mer, for eksempel hvis du syns dette med bureising var interessant kan man dra på Norsk myrmuseum på Smøla og lære enda mer.

I den andre salen planlegges tre skiftende utstillinger i året.

– Der skal vi ha skiftende utstillinger 3 ganger i året med pause mellom hver av dem. Noen vil være innlånt fra andre institusjoner mens andre vil være produsert av oss. Det er nå først planlagt en pop-up utstilling med Kathrine Lindeman fram til midten av desember. I slutten av januar kommer en utstilling om dans fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans, til sommeren en egenprodusert utstilling om spill i anledning at Normoria skal være arena for norgesmesterskap i sjakk og neste høst kommer en utstilling om Alexander Kielland-ulykken produsert av Norsk oljemuseum. Vi gleder oss til å fylle rommet med temautstillinger som vi tror vil engasjere.

– Ny kunnskap og følelsen av en god opplevelse. Er vi heldig har det vi formidlet ført til ettertanke og skapt mer interesse for det vi gjør og forteller.

Historien som livsstil

Historien følger Sommer-Ekelund også hjem.

– Jeg syr gjerne historiske klær til meg selv og mannen, som jeg ofte bruker på jobb i formidlingsoppdrag. Jeg er fremdeles glad i være på kjøkkenet og lager gjerne mat som tar hele dagen. Jeg er glad i all slags historisk håndarbeid. Det har og gjort at jeg har meldt meg inn i det lokale husflidslaget og sitter som sekretær i styret der.

Men Ann-Charlott kan også koble helt av.

– Jeg sitter like gjerne med gaming-kontrolleren i hånda på kvelden. Jeg er fremdeles glad i bøker, men nå er det ofte lydbøker på øret mens jeg er på hobbyrommet og setter sammen en 1800-talls kjole eller 1700-talls snøreliv.

– Jeg tror at de historiske hobbyene mine (f.eks. søm, brikkevev, historisk matlaging) sier noe om at jeg liker å være grundig og fordype meg. Historieforståelse blir jo dypere jo flere sanser man bruker, og har man håndsydd et komplisert plagg skjønner man jo med en gang hvorfor alle tekstiler var så verdifulle den gang. Det er ikke som i dag hvor jeg mener at vi har for lett tilgang på for billige klær uten et forhold til hvordan de ble satt sammen eller av hvem.

Når Sommer-Ekelund beskriver den perfekte fridagen, vender hun tilbake til sommeren.

– For å være perfekt må den være på sommeren. Da er det beste en lat frokost og ut på stranda med bok og god niste. Jeg elsker å bade i sjøen. Gjerne en kulturell opplevelse på ettermiddagen som for eksempel tur i et historisk landskap eller et kunstgalleri. Den må avsluttes med en god hjemmelaget middag i godt selskap, aller helst med bobler i glasset.

På jobb for hele Nordmøre

Sommer-Ekelund ser framover med entusiasme.

– For meg så er det å levere god, kunnskaps- og forskningsbasert formidling som engasjerer og begeistrer på hele Nordmøre. Det er så mye spennende som kommer i tiden framover. Vi har et prosjekt om tater/romani som er støttet av Kulturdirektoratet vi skal i gang med, Alfheim i Sunndal har 150-års jubileum til neste år og vi skal og skape mye nytt innhold i Normoria. Det er bare å jobbe på.

Mulighetene, sier Ann-Charlott, er mange.

– Vi har så mange retninger vi kan snu oss for å fortsette å levere gode museumstjenester til hele Nordmøre, og mye som bare står og venter på å bli startet på. Det er bare å finne hendene og hodene som skal gjennomføre.

Og det som gir mest mening, er møtene med mennesker.

Powered by Labrador CMS