Flytter hjelpen nærmere barna

Planen har vært under arbeid siden 2022 og er nå klar for endelig politisk behandling.  Den skal gjelde fra 2025 til 2029 og er forankret i oppvekstreformen og barnevernloven.

Skal samle laget rundt barna

Planen legger opp til at ansatte fra barnehage, skole, helsetjeneste, barnevern og kultur skal jobbe tettere sammen, med felles ansvar for oppfølgingen av barn og familier. Kommunen vil opprette tre tverrfaglige klynger – på Frei, Nordlandet og i sentrum.

I stedet for at hver tjeneste arbeider isolert, skal fagfolk samles i team som følger opp barn og foreldre i sitt nærmiljø. Målet er at hjelpen skal komme tidligere, og at ansatte i barnehager og skoler får støtte fra flere fagmiljø.

I planens innledning står det: «Vi skal ha høy kompetanse og problemløsningsevne lavt i organisasjonen – der barna er.»

Stor lokal deltakelse

Arbeidet med planen har pågått i over to år og involvert ansatte, tillitsvalgte, foreldreutvalg, ungdomsråd og fagforeninger. Rundt 750 ansatte i oppvekstsektoren deltok på felles fagdag på Campus Kristiansund i november i fjor.

Kommunen mottok 17 høringsuttalelser før fristen i august. Flere av innspillene er tatt inn i sluttversjonen som nå legges fram for bystyret.

Skolene ba om tydeligere barneperspektiv

Samarbeidsutvalget ved Innlandet skole støttet hovedmålet, men ba kommunen skrive mer direkte om barnas perspektiv og bruke et enklere språk. De advarte mot at økonomi skal bli styrende, og foreslo å utvikle skolene som møteplasser for barn, foreldre og frivillige – «som en slags landsby».

Allanengen skole støttet retningen, men understreket at barn med særskilte behov må få like god oppfølging som før, også når ressursene fordeles på nye måter.

Advarsler fra PPT og fagforeningene

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Utdanningsforbundet støtter intensjonen om tidlig innsats, men advarer mot at ressursene kan bli for knappe. PPT peker på at dersom kompetanse flyttes ut i skolene uten tilstrekkelig bemanning, kan saksmengden øke og rettssikkerheten svekkes for barn som trenger spesialoppfølging.

Kommunen svarer i planens vurdering at barns rettigheter står fast, og at sakkyndige vurderinger fortsatt skal gjøres av fagpersoner. Samtidig erkjenner de at omstillingen kan føre til midlertidig økte kostnader og press på tjenestene – det de omtaler som «pukkelkostnader».

Barnehagene støtter, men ber om tid

Barnehagene er i hovedsak positive. Heinsa barnehage støttet planen og ba kommunen sikre at alle ansatte får nødvendig kompetanseheving, blant annet i foreldrestøtteprogrammet ICDP. Karihola barnehage roste ambisjonene, men skrev at planen må merkes i praksis – ikke bli liggende som et dokument. Begge understreket at barn med særskilte behov må prioriteres.

Kultur og fysisk aktivitet kom inn

Etter høringsrunden ble planen justert på flere punkter. Møre og Romsdal fylkeskommune fikk gjennomslag for å løfte fram kultur, friluftsliv og fysisk aktivitet som sentrale forebyggende tiltak. Et eget vedlegg om barns rettigheter er også tatt inn etter innspill fra skolene og flere kommunale råd.

Økonomien – ikke et spareprosjekt

I vedlegget om økonomi presiserer kommunen at planen ikke handler om kutt, men om å bruke ressursene smartere. Grunnbemanningen i barnehager og skoler skal fortsatt følge nasjonale normer.

Kommunen skriver at effekten av tiltakene skal måles over tid, med mål om færre henvisninger til spesialtjenester, bedre folkehelse og lavere utenforskap fram mot 2035.

Til politisk behandling

Når Kristiansund bystyre samles torsdag 23. oktober, skal politikerne ta stilling til hele planen med vedlegg. Dersom planen blir vedtatt, markerer det et av de største løftene for oppvekstfeltet i Kristiansund på mange år – med et tydelig mål om å gi støtte og hjelp tidligere, tettere og tryggere – der barna er.