– Det er nesten som om byen vår har vært et U-land

Grete Reitan understreker at septembermøtet i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli viktig for alle som er opptatt av brukermedvirkning. Hun forteller at den administrative ledelsen nå vil bidra med fast deltakelse i rådet.

– Det betyr sannsynligvis økt vektlegging av rådets betydning i kommunen, sier hun.

I Kristiansund består rådet av representanter fra ti ulike brukerorganisasjoner. I tillegg har rådet fire politisk valgte medlemmer fra ulike partier.

– Rådet er viktig for oss innbyggere i Kristiansund. Sammen med Eldrerådet og Ungdomsrådet skal det være et talerør overfor politikere og beslutningstakere. Alle disse rådene har en rådgivende rolle og faktisk rett til å uttale seg i alle saker som gjelder deres respektive områder, sier Reitan.

Behov for aktiv bruk

Reitan mener det er avgjørende at rådsrepresentantene brukes aktivt av innbyggerne.

– Derfor har det vesentlig betydning at vi alle bruker disse representantene til å ta opp saker vi brenner for i hverdagen. Det handler om livet vi lever og utfordringene vi har, sier hun.

Hun viser til at rådsmedlemmene representerer mennesker med ulike utfordringer – fra hørsel og syn, til Parkinson, utviklingshemming, hjertesykdom, lungeproblemer og hjerneslag.

– På nettsiden til Kristiansund kommune, under «råd og utvalg», finner du oversikt over rådsmedlemmene. Jeg har anmodet kommunen om å oppdatere med hvem som representerer hvilken organisasjon. Dersom du trenger bistand, kan du like gjerne kontakte kommunens sekretariat. Der er de kjapt ute med svar, sier Reitan.

Spørsmålet om det fungerer

Selv om rådet har en viktig rolle, stiller Reitan spørsmål ved om systemet fungerer slik det skal.

– Rådet skal fra saksbehandlere i kommunen få tilsendt alt som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne. Spørsmålet er om sakene oversendes i tide, om de i det hele tatt oversendes etter reglement, og om saksbehandlerne vet hvilke saker som skal dit, sier hun.

Hun peker også på at rådsmedlemmene må få tilstrekkelig opplæring.

– De må ikke bare vite regler om møtedeltakelse og rettigheter, men også hva som forventes av dem. Rådsmedlemmene må lese dokumenter, forberede seg og behandle sakene de får tilsendt. Reglene er så klare at hvis rådsbehandling hoppes over, kan en sak stoppes og sendes tilbake, sier Reitan.

Spørreundersøkelse og brukerråd

Reitan trekker fram at det skjer mye innen bo og habilitering i Kristiansund. Hun minner samtidig om at engasjementet fra pårørende har vært lavere enn tidligere.

– Det er mye bra som skjer, men også en del som gjør det viktig å følge med. Nå skal Kristiansund kommune endelig sende ut en spørreundersøkelse til tjenestemottakere innen bo og habilitering. Tenk at ingen har spurt om dette før, sier hun.

Hun viser til at Molde og flere andre kommuner lenge har hatt slike undersøkelser.

– Det er nesten som om byen vår har vært et U-land på området. Våre har ikke vært prioritert, verken politisk eller administrativt. Nå blir det viktig at de som får undersøkelsen, svarer åpent og ærlig om boforhold, fritid og arbeid, sier Reitan.

Hun håper også at det i fremtiden kommer undersøkelser rettet mot pårørende og verger.

– Vi må være våkne og følge med, sier hun.

Lokale brukerråd i avdelingene

En ny plan i Kristiansund er å opprette brukerråd i hver avdeling, som for eksempel på Roligheten og Grunden.

– Spørsmålet er om det vil duge. For å ha noen effekt krever det organisering og en kobling til de øvrige rådene i kommunen. Det nytter ikke om innspillene bare blir liggende i en skuff, sier Reitan.

Hun understreker at ansatte må være engasjerte og se nytten.

– De må evne å tilegne seg kunnskap ved å se hva dette har medført av positive resultater i andre kommuner. Kunnskap fører til utvikling, sier hun.

Krever økonomiske prioriteringer

Reitan har tillit til mange av de ansatte i avdelingene, men advarer om krevende arbeidsforhold.

– Jeg har trua på dyktige ansatte ute i avdelingene, men de må gis vilkår som gjør at de blir i jobbene sine. I dag er det for mange som løper for mye. Da er det ikke vanskelig å forstå at de søker seg bort, sier hun.

Hun mener omstillingsprosessen innen bo og habilitering ikke kan løses kun med organisatoriske endringer.

– Det vil kreve at folkevalgte prioriterer økonomisk. Og det vil kreve at både administrativ ledelse og politikere er lyttende til erfaringskompetansen som både pårørende og ansatte besitter, sier Reitan.