Bak denne døra starter et nytt liv for mange

Det er Kristiansund kommune som selv trekker fram betydningen av dette arbeidet i en fersk pressemelding, ført i pennen av kommunikasjonsrådgiver Ingunn Strand ved kommunedirektørens kontor. Meldingen gir et innblikk i hvordan voksenopplæringen i byen fungerer som inngangsport til arbeid, utdanning og samfunnsdeltakelse – og hvordan tilbudet videreutvikles for å møte nye behov.

En skole for integrering og selvstendighet

Kristiansund voksenopplæring er en kommunal skole med et tydelig samfunnsoppdrag: Å gi voksne innvandrere og flyktninger språk, kunnskap og støtte til å klare seg selv i Norge. Årlig deltar om lag 360 personer fra over 40 nasjoneri opplæringstilbudet.

– Vi er en skole, men først og fremst en arena for integrering. Her starter prosessen med å bli en del av arbeidslivet og fellesskapet, sier Marit Wærstad, rektor ved voksenopplæringen.

Skolen tilbyr undervisning hele året og tar imot nye deltakere fortløpende. Mange av dem har lite skolebakgrunn, og enkelte har aldri gått på skole før.

Opplæring på flere nivå og flere spor

Undervisningen er modulbasert, med progresjon tilpasset deltakerens nivå og livssituasjon. Opplæringen dekker alt fra alfabetisering til norsk på B2-nivå – språknivået som kreves for opptak til høyere utdanning i Norge.

I tillegg tilbyr skolen opplæring i samfunnskunnskap, grunnskolefag gjennom Forberedende opplæring for voksne (FOV) og Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) for personer med særskilte behov.

– Deltakerne våre har ulike mål. Noen ønsker videre utdanning, andre vil ut i jobb. For å møte behovene til hver enkelt, må vi være fleksible i både innhold og organisering, sier Wærstad.

Jobbsjansen: Fra opplæring til arbeid

Gjennom programmet Jobbsjansen får innvandrerkvinner med lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet språkopplæring, praksis og tett veiledning.

I 2023 ble alle deltakerne i Kristiansund og Averøy formidlet videre til arbeid eller utdanning – et resultat som ligger godt over nasjonalt mål. Programmet videreføres i 2025 med økt kapasitet og fortsatt samarbeid med IMDi og lokale aktører.

Usikker finansiering gir planleggingsutfordringer

Voksenopplæringen finansieres i hovedsak gjennom statlige tilskudd per deltaker, noe som gir en krevende økonomisk situasjon når antall deltakere varierer fra år til år.

– I 2024 planla vi for 200 deltakere. Ved skolestart møtte det opp 330. Det stiller store krav til bemanning og organisering, sier Wærstad.

Skolen tilbyr også kurs for arbeidsinnvandrere og for bedrifter, i samarbeid med NAV og andre kommuner. Deltakere fra EØS-området og arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS må i stor grad betale for opplæringen selv.

Opplæring med praktisk innhold

Undervisningen tar utgangspunkt i livssituasjonen til deltakerne. Tema som BankID, NAV, digital kompetanse, arbeidsliv og barnehage inngår i språkopplæringen.

– Mange deltakere har lite erfaring med teknologi og offentlige systemer. Vi må derfor knytte språk og innhold til situasjoner de møter i hverdagen, sier lærer Anne Holm.

Hun understreker at mange lærere også fungerer som veiledere. – Flere deltakere kommer rett fra flyktningleirer. Det betyr at vi må være mer enn bare språklærere. Det handler om å se hele mennesket og gi støtte på veien videre.

Fellesskap på tvers av språk og kultur

Voksenopplæringen legger stor vekt på fellesskap og trivsel i hverdagen. – Mange av deltakerne utvikler varige vennskap her. Det bidrar til å bygge nettverk og trygghet, sier Wærstad.

Språkopplæring tar tid. Forskning viser at det kan ta flere år å lære nok norsk til å fungere selvstendig i samfunnet. Derfor er det viktig at skolen tilbyr langsiktig og stabil opplæring.

Deltaker Amina Hassan sier det slik:– Jeg kunne ikke norsk da jeg kom hit. Nå har jeg fått jobb og tør snakke med folk. Her fikk jeg den starten jeg trengte.