Møre og Romsdal mangler fortsatt over 2000 arbeidstakere

Bedriftsundersøkelsen 2025 fra NAV Møre og Romsdal viser at mangelen på arbeidskraft i fylket fortsatt er betydelig. Til sammen mangler arbeidslivet 2 050 personer, til tross for at etterspørselen har falt noe siden i fjor.

– Det er fortsatt mange virksomheter som sliter med å få tak i riktig kompetanse, sier direktør Stein Veland i NAV Møre og Romsdal.

Størst mangel innen helse, bygg og håndverk

Det er særlig helse- og sosialtjenester samt håndverksyrker som sliter med å dekke behovet for arbeidskraft. Blant enkeltyrker er det størst mangel på helsefagarbeidere (101 personer), elektrikere (95) og sveisere (81). Selv om estimatet for mangelen på sykepleiere i år er 39, skriver NAV at dette trolig er undervurdert som følge av færre kommunale helsetjenester i utvalget enn i fjor.

– Vi ser tegn til at presset på arbeidsmarkedet er i ferd med å lette noe, men behovet for kompetanse er fortsatt stort, spesielt innen helse og bygg og tekniske fag, sier Veland.

Færre bedrifter forventer vekst

Andelen bedrifter som forventer å øke antall ansatte det neste året er 19 prosent, mens 15 prosent forventer en nedgang. Dette gir en netto forventning på 4 prosent, og plasserer Møre og Romsdal lavest i landet når det gjelder tro på sysselsettingsvekst.

Rekrutteringsutfordringer rammer hver fjerde bedrift

NAVs tall viser at 23,5 prosent av bedriftene ikke har klart å rekruttere ønsket kompetanse de siste tre månedene. I 13 prosent av tilfellene ble det ikke ansatt noen i det hele tatt, mens 10,5 prosent ansatte personer med lavere eller annen kompetanse enn ønsket.

– Sammen med bedriftene i fylket, og alle våre andre samarbeidspartnere, må vi fortsette å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv, og sørge for at flere får mulighet til å kvalifisere seg til yrker der behovet er størst, sier Veland.

Stort behov for fagarbeidere – også i jobber uten krav til utdanning

Mangelen gjelder særlig folk med yrkesfaglig bakgrunn (868 personer) og personer med bachelorutdanning (512). Samtidig mangler det 237 personer til jobber uten krav til utdanning utover grunnskole.

– Kompetansemangelen er bredt sammensatt, og det trengs både flere med høyere utdanning og flere fagarbeidere, heter det i NAVs oppsummering.

Inkludering og samfunnsansvar

39 prosent av bedriftene svarer at de er åpne for å ansette personer med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, omtrent samme nivå som for to år siden, men noe lavere enn i fjor. Økonomisk støtte fra NAV og bedriftens opplevelse av samfunnsansvar er de viktigste grunnene til at dette er aktuelt. Blant dem som svarer nei, peker 79 prosent på manglende ressurser til opplæring og oppfølging.

– Det er positivt at mange bedrifter er åpne for å inkludere personer med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, men det fortsatt er behov for støtte og tilrettelegging for å lykkes med dette, sier Veland.

Hver tredje bedrift vurderer flere lærlinger

Den nye opplæringsloven som gir voksne rett til videregående opplæring, fører til økt behov for læreplasser. NAV har derfor spurt om bedriftene vurderer å ansette flere lærlinger: 35 prosent svarer ja. Behov for yrkesfaglig kompetanseer den viktigste motivasjonen, mens mangel på ressurser til oppfølging er vanligste hindring.

I næringene produksjon av maskiner og utstyr, helse- og sosialtjenester og bygge- og anleggsvirksomhet er andelen som vurderer å ansette flere lærlinger høyest.