Vi må ta den politiske styringen over helse tilbake

– Det er vanskelig å forstå at Arbeiderpartiet og Høyre fortsatt forsvarer helseforetaksmodellen når vi ser hvilke utfordringer den har skapt i Møre og Romsdal. Senterpartiet mener tiden er inne for mer demokratisk styring og mindre foretaksstyring av helsevesenet, sier Stensønes.

– Høyre og Arbeiderpartiet vil reparere helseforetaksmodellen. Senterpartiet vil erstatte den. Forskjellen er at vi mener pasienter, beredskap og lokalsamfunn må styre helsepolitikken, ikke foretaksøkonomi.Bakgrunnen for interpellasjonen er en økende frustrasjon over at viktige helsepolitiske spørsmål i for stor grad avgjøres ut fra bedriftsøkonomiske hensyn framfor innbyggernes behov. Dette har vi sett gjennom mange år, ikke minst i debatten om helsetilbudet på Nordmøre og behovet for et sterkt og fremtidsrettet DPS-tilbud i Kristiansund, skriver Stensønes.

DPS-et i Kristiansund er en helt sentral del av det psykiske helsetilbudet i regionen. Når psykiske helseutfordringer øker, må tjenestene være tilgjengelige nær folk. Dette handler om pasienter, pårørende, forebygging og trygghet. Det kan ikke være slik at lokale behov kommer i skyggen av økonomiske styringsmål.

Jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og Høyre lokalt ofte deltar aktivt i debatten om sykehustilbud, DPS, ambulansetjeneste og andre helsetjenester i Møre og Romsdal. Samtidig er signalene fra de samme partiene på Stortinget ofte langt mindre villige til å utfordre dagens styringsmodell, skriver han.

Skal lokalpolitikere få reell innflytelse over utviklingen av helsetjenestene, må vi tørre å diskutere helseforetaksmodellen. Dagens modell flytter makt bort fra folkevalgte organer og over til helseforetak og styrer som i stor grad vurderer saker ut fra økonomiske kriterier. Helse er ikke en vanlig bedrift. Helse handler om beredskap, trygghet, nærhet og likeverdige tjenester.

Derfor er jeg spent på hva som kommer ut av arbeidet til Helsereformutvalget, ledet av Gunnar Bovim. Utvalget skal utrede helseforetaksmodellen og organiseringen av helse- og omsorgstjenestene, og levere sin rapport innen 1. november 2026. Jeg mener tiden er overmoden for en bred politisk diskusjon om hvordan vi sikrer at folkevalgte igjen får større innflytelse over helsepolitikken.

Interpellasjonen i fylkestinget handler nettopp om dette: Hvordan vi kan få et helsevesen som styres med utgangspunkt i pasientenes behov og samfunnets interesser, ikke først og fremst etter bedriftsøkonomiske prinsipper, skriver han.