Når planene hindrer utviklingen vi ønsker,
må vi tørre å endre dem

I perioden 2019–2023 var jeg gjennom mitt verv i hovedutvalget for plan og bygg med på arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det var et omfattende og møysommelig arbeid, der vi som politikere hadde tydelige ambisjoner for utviklingen av kommunen vår.

Vi ønsket å legge til rette for samfunnsutvikling, et levende sentrum og gode lokalsamfunn. Samtidig var det viktig for oss at det ikke skulle være unødvendig dyrt eller vanskelig for innbyggere og utbyggere å utvikle egne eiendommer. Planene skulle være et verktøy for utvikling, ikke en hemsko.

Arealplanen er stor og kompleks. Selv med gode intensjoner er det først når planene møter virkeligheten, at vi fullt ut ser konsekvensene av bestemmelsene vi vedtar. I dag ser vi at deler av planverket ikke fungerer slik vi ønsket. Det er særlig tydelig i sentrum, der krav og bestemmelser i sentrumsplanen gang på gang ser ut til å skape utfordringer for dem som ønsker å bygge og utvikle.

Det bør få oss politikere til å stoppe opp og stille noen grunnleggende spørsmål: Oppnår vi den utviklingen vi ønsker? Legger planene til rette for investeringer, nye boliger og et levende sentrum? Eller har vi vedtatt bestemmelser som i praksis gjør gode prosjekter vanskeligere og dyrere å gjennomføre?

Dersom svaret er at planene står i veien for utviklingen vi ønsker, må vi være villige til å gjøre noe med det.

Jeg mener derfor at vi som politikere bør ta initiativ til en målrettet revidering av kommuneplanens arealdel og sentrumsplanen.

Det handler ikke om å forkaste alt arbeidet som er gjort, eller å starte på nytt med helt nye planer. Det handler om å gå gjennom de bestemmelsene som i praksis skaper unødvendige hindringer, og justere dem der vi ser at de ikke tjener hensikten sin.

Vi trenger ikke vente til planene er utdaterte før vi gjør nødvendige endringer. En plan kan være formelt gyldig og samtidig inneholde bestemmelser som ikke lenger fungerer etter hensikten. Når erfaringene viser at regelverket motarbeider de politiske ambisjonene, bør vi ta konsekvensen av det.

En målrettet revisjon vil kunne være både mindre omfattende og mer effektiv enn å utarbeide helt nye planer. Målet må være å beholde det som fungerer godt, samtidig som vi rydder opp i det som gjør utvikling unødvendig vanskelig.

Dette handler også om tillit. Innbyggere og utbyggere må kunne forvente at kommunens planer er forutsigbare, forståelige og gjennomførbare. Det skal selvfølgelig stilles krav til kvalitet, gode bomiljøer og en langsiktig utvikling av sentrum. Men kravene må være hensiktsmessige og stå i forhold til det vi ønsker å oppnå.

Vi politikere må også erkjenne at planer vi selv har vært med på å vedta, kan trenge justeringer. Det er ikke et nederlag å endre kurs når vi ser at resultatene ikke blir som forventet. Tvert imot er det et uttrykk for politisk ansvarlighet.

Vi må ikke bli så opptatt av å forsvare planene vi har vedtatt, at vi glemmer hvorfor vi vedtok dem i utgangspunktet.

Derfor bør vi nå ta initiativ til en målrettet gjennomgang av arealplanen og sentrumsplanen, med ett klart mål: å sikre at planverket faktisk legger til rette for den samfunnsutviklingen vi som politikere ønsker for kommunen vår.

Linda Dalseg Høvik
Varaordfører
Kristiansund kommune