KOMMENTAR
Kommuneledelsen må skjerpe seg
Som redaktør i byggenæringen i mer enn 25 år, har jeg fått mange innspill både fra ansatte i private og offentlige bedrifter. Jeg har også møtt mange som jobber som saksbehandlere i kommuner, i fylker og i statlige virksomheter.
Det gjorde jeg også som journalist i Kristiansund i mine unge år. Jeg har vært pressemann i mer enn 60 år.
Jeg vet ikke hvor mange rettsaker jeg i årenes løp har dekket etter at det er blitt uenighet om et prosjekt. Ofte dreier seg uenigheten om penger og kontrakter.
Men ofte er det også stor uenighet dersom et prosjekt ikke har gått som planlagt. Det kan ha oppstått uhell man krangler om eller det kan være andre årsaker.
Ofte kan noen rettsaker pågå i månedsvis før det kommer en dom. Slikt koster ufattelig mye penger.
I alle landets kommuner synes det å være prosjekter som er blitt langt dyrere enn beregnet eller at gjennomføringen har dratt ut. Mange merker seg at gravemaskiner kan bli stående i ukesvis. Ja, det det er eksempler på at det kan ta år før prosjekter blir gjort ferdig.
I Kristiansund diskuteres det hvorfor det fortsatt ser et stort gapende hull i veien ved Haandverkeren og det gamle Helsehuset i Vågen og hvorfor mange prosjekter gir kommunen store tap. Mange prosjekter synes å bli stående halvferdig i lange tider. Selvsagt er det greit å skylde på dem som har det nærmeste ansvaret for slike prosjekter. Men saken er langt mer komplisert enn det.
I mange saker opp gjennom årene har jeg forsøkt å komme til bunns i denne problemstillingen. Jeg har snakket med dem som synes å ha ansvaret for et prosjekt. Jeg har prøvd å finne ut hvorfor man har havnet i et uføre.
Da får jeg ofte svar fra prosjektansvarlige eller andre saksbehandlere at de ikke har fått verken tid eller penger fra sine overordnede til å gjennomføre et skikkelige forprosjekt. Dette må de ansvarlige i både kommune, i fylke og i stat merke seg. Det er nemlig på toppen i virksomheten at feilen kan ligge. Mitt klare råd er derfor at man første må definerer hva som skal gjøres, og at man selvsagt setter av nok penger og tid til dem som skal planlegge og utføre jobben. Det å starte et arbeid med å skifte rør og ledninger i en gate uten å vite hva som ligger under veien, er risikosport.
Før var det gjerne ingeniører eller andre fagfolk som satt i ledelsen i de ulike virksomhetene. Nå er det ofte advokater eller økonomer som har tatt deres plass. Det kan sikkert være flinke og ordentlige mennesker, men det gjelder opplagt ikke alle. De kan kanskje mye om data, men noen synes å mangle teknisk innsikt og kompetanse når det gjelder praktiske spørsmål. Kanskje gjelder det også å behandle mennesker.
Det er politikerne i kommunestyret som ansetter rådmenn som nå har fått navnet kommunedirektør. Vi har sett at det opp gjennom årene har vært mange feilansettelser. Det har kostet kommunene dyrt. Dersom ikke politikerne vet å stille krav kan det komme nye kostnader. Derfor er det viktig at politikerne forstår hvordan de skal reagere når et prosjekt sprekker økonomisk eller om det drar ut i tid før det blir ferdigstilt. Den første de må stille til veggs er kommunedirektøren.
Det er kommunedirektøren som har ansvaret for den daglige driften kommunen og det er kommunedirektøren som skal iverksette de vedtakene som fattes i kommunestyret. Det er kommunedirektøren som også er ansvarlig for at det er god og riktig kompetanse i den ledergruppen som utgjør staben til kommunedirektøren. De leder de virksomhetene som skal gjøre jobben.