Tilnærmet fasit på tolkning av Vreeswijk
Visesang er kanskje ikke for alle, men på en helt alminnelig tirsdag kveld kunne det absolutt vært flere som fant veien til Havnekontoret. Jeg er sikker på at enda flere ville fått øynene opp for en av de aller fremste utøverne av sjangeren noensinne.
Publisert
Sist oppdatert
Peter Wemö, 60, fra Karlskrona, har tatt turen til Kristiansund for tredje gang, og man skjønner fort hvorfor han er invitert tilbake. Der mange har forsøkt – og like mange feilet – i å imitere Vreeswijk, fremfører han heller hver enkelt sang med små inneklemte historiefortellinger, som man kjenner igjen fra konsertopptakene av nederlenderen, som faktisk aldri gjorde svensk statsborger av seg. Her forsøker man ikke å «være» den legendariske visesangeren, men heller å ta publikum med inn i en reise gjennom alt fra dokumenterte hendelser til drikkehistorier med litt mer rundhåndet faktagrunnlag.
Ingen kopi – bare Cornelis, formidlet med respekt
Annonse
Åpningslåten «Från en vän i viken» gir til kjenne en trygg og ren stemmeprakt, og «Brev från kolonien» tolkes så respektfullt og rent at selv de litt yngre gutta litt lenger bak i lokalet også spisser ørene litt, som om de dro kjensel på tekst og melodi.
Melodiøst, poetisk og lærerikt
Så går det på skinner gjennom et først og fremst melodiøst og mer poetisk utvalg av Cornelis’ katalog: «Visa vid Nybroviken» og låten Evert Taube skrev, men aldri spilte inn selv – «Den sjuttonde balladen». Vi lærer at det motsatte er tilfelle når vi får høre historien om den gang Benny og Björn fra ABBA banket på døren til Cornelis for å høre om han har en låt han aldri har gitt ut. Det er den kjente svenske sangerinnen Lena Andersson som skal synge låten, og blir da forært «Visa om 18 svanar».
Første akt av konserten avsluttes med «Turistens klagan» og informasjonen om at dette nok må være det vakreste noen har kommet på å skrive når man som svensk-hollender våkner bakfull i Oslo på selveste 17. mai.
En visekveld med både glimt i øyet og alvor
Etter en kort pause får vi bli med «Polaren Pär på socialen», en karakter som er en gjenganger i Cornelis’ tekster, og som alltid fremstår som en svirebror og drikkekompis av sangeren. «Deirdres samba», «Hönan Agda» og den smått legendariske «Incestvisan», som Cornelis til sin forargelse fikk prisen «Årets Mannssjåvinist» av et svensk kvinneblad – en forargelse som er fullt forståelig for de som kjenner innholdet i sangen.
«Visa till dig», «Båtturen» og den tidløse «Balladen om herr Fredrik Åkare och den söta Cecilia Lind» triller naturlig, stødig og kjent ut av både gitar og vokalist, før det hele får et verdig punktum med den drømmende vakre «En natt jag drömde något som», skrevet av Ann-Louise Hanson og Fred Åkerström, i tillegg til Vreeswijk selv.
Wemö tar seg tid til å slå av en prat, og den sympatiske svensken uttrykker en viss forståelse for at en tirsdag i den norske fellesferien kanskje ikke er det beste tidspunktet for å lokke publikum til konserten hans. Men for oss som var heldige å få være til stede, kan det i alle fall bekreftes at formidling av både stemning og materiale var det nærmeste jeg tror man kommer å få oppleve visene slik de ble formidlet av Vreeswijk selv, før han forlot oss en novemberdag i 1987.
