Sterke appeller og rødgrønn samling under 1. mai-frokosten

LO Ytre Nordmøre, i samarbeid med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, inviterte til tradisjonell 1. mai-frokost på Folkets Hus, som ligger i Langveien ved drosjesentralen i Kristiansund. Arrangementet samlet fullt hus og markerte starten på en innholdsrik dag med politiske markeringer, fellesskap og kultur.

Åpnet med vise om utenforskap

Dagen startet med et musikalsk innslag fra Gitarkameratene – Jan Øyvind Jensen og Per Ove Dahl på gitar og Sverre Johan Svendsen på mandolin. Første sang ut var Lillebjørn Nilsens «En Gategutt», en vise om utenforskap og barndommens erfaringer fra gata – et tydelig signal om dagens tematiske ramme: solidaritet med dem som faller utenfor.

– Vi må tørre å snakke om solidaritet

Mattis Himo fra Rødt åpnet talerekken, etter å ha overvunnet tekniske problemer med mikrofonen.

– Det handler om oss. Solidaritet, fellesskap og kampen mot rasisme, kvinnehat og homofobi. Det å være for fellesskap er ikke radikalt, sa han.

Himo advarte mot retorikken som gjør sosiale problemer til et individuelt ansvar:

– Hvis du ikke lykkes, så er det din egen skyld, får vi høre. Men makt og rikdom arves. Det er ikke en utvikling vi ser, men en avvikling – der enorme endringer skjer i det stille.

Han løftet fram lokalsykehuset, situasjonen i Gaza og velferdsstaten som eksempler på kamper som fortsatt må kjempes.

– Vi må snakke om solidaritet og fellesskap også de andre dagene i året – ikke bare på 1. mai. Vi må aldri gi høyresiden definisjonsmakt. Velferdsstaten er beviset på at fellesskap fungerer.

– En dag for takknemlighet

Sissel Kruse Larsen fra Arbeiderpartiet la vekt på historien og egen familie som inngang til sin tale.

– Jeg er glad for at venstresiden står samlet på en dag som dette. 1. mai er en dag vi feirer i takknemlighet for dem som gikk foran, sa hun.

Hun fortalte om bestefaren John Emil Larsen, aktiv i arbeiderbevegelsen og en av dem som bygde landet etter krigen. Hun trakk paralleller mellom bombingen av Kristiansund i 1940 og dagens krig i Ukraina, og reflekterte over klassereisen fra Brakkebyen til dagens velferdsstat.

– Vi har mye å være stolte av. Men vi må også verne om heltid, pensjon, sykelønn og fellesskapet. Høstens stortingsvalg blir et skjebnevalg for venstresiden, sa hun, og minnet om sin siste 1. mai-feiring med bestefaren.

– Vi har vunnet disse kampene før

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra Sosialistisk Venstreparti avsluttet med en bred internasjonal og politisk analyse.

– Hele Europa er preget av krise og krig. Vi ser hvordan Trump demonterer demokratiet i USA, mens Israel får gjøre som de vil i Gaza. Samtidig kuttes internasjonal bistand. Vi må aldri logre for antidemokratiske krefter som Trump og Putin.

Han advarte mot at høyresiden i Norge søker verdifellesskap med de samme politiske strømningene, og kalte valget i høst en kamp mellom kapitalkrefter og arbeidermakt.

– Det er ikke bærekraftig med milliardærer som ikke ønsker å bidra til fellesskapet. Høyre vil styrke forsvaret, men kutte skattene for de rikeste. Regninga sendes til vanlige folk. Vi må få ungdom og arbeidsfolk til å forstå hva som står på spill, sa han, og avsluttet med et løfte: – Vi skal seire.

Slutt med kraft og tradisjon

Etter appellene fortsatte Gitarkameratene med et utvalg kampsanger fra arbeiderbevegelsens historie. «The Preacher and the Slave», som er Joe Hills satiriske omskriving av salmen «In the Sweet Bye and Bye», ble fremført med ny aktualitet. Deretter fulgte Woody Guthries «Union Maid» – en fengende, men politisk skarp vise skrevet for å styrke kvinnenes plass i fagbevegelsen.

Frokostsamlingen på Folkets Hus ble avsluttet med at forsamlingen reiste seg og sang «Internasjonalen» – denne gangen i en nedstrippet og høytidelig versjon, fremført a cappella.