Smølabonan de første til å selge ut Normoria: – Vi har hatt det artig hele veien
Et livslangt vennskap, felles lidenskap for musikk – og en folkefest som satte Smøla og Kristiansund på kartet. Nå takker Einar og Egil for seg etter 25 år med Smølabonan.
Publisert
Sist oppdatert
– Skal vi på bytur, skal vi pynte oss! sier gutta iført finklær mens de sitter på en nyoppusset Kongens Plass.
– Vi har holdt sammen siden vi var små, forteller Einar Wikan, som er næringsrådgiver i Smøla kommune. Hans bestefar drev krabbefabrikk, og Egil Holbergs eldre bror giftet seg med en av tantene hans. Det skiller bare to år mellom de to kameratene, som har holdt sammen som erteris siden de var henholdsvis seks og åtte år gamle.
Annonse
Einar vokste opp i bygda Vikan, og Egil i Steinsøysundet. De syklet gjerne ti–tolv kilometer for å spille fotball sammen.
Musiker og ildsjel
Egil har vært spellemann til fest og næringsdrivende med bakeri. Han har vært musiker hele livet, og spilt opp til alt fra fødsel til begravelse.
Da han overtok ledelsen av Smøla janitsjar for 25 år siden ble korpset til et storband. De satte opp et Beatles-show på Bakkamyra samfunnshus. Det imponerte Einar så mye at han utbrøt til kameraten:
– Dette må utenom Smøla, fordi det er så bra!
«Smølabonan kjem til by’n»
Den dynamiske duoen ordnet med telt og fikk med seg sambygdinger fra hele øya.
– «Smølabonan kjem til by'n» kalte vi det. Det var et par bønder som nesten nektet å bli med. De ville ha seg frabedt det ordet. Vi solgte ut Festiviteten på et blunk og matbodene fikk suksess. Dette var i 2001, forteller Einar.
Daværende kristiansundsordfører Dagfinn Ripnes (Høyre) var i fyr og flamme. Det ble så fint vær den høstdagen, at byen kokte av folk.
– Dagfinn Ripnes sa det var like mye folk i byen den dagen, som etter frigjøringen, sier Einar og ler.
Neste året – da suksessen skulle gjentas – solgte de ut tre forestillinger i Festiviteten og senere ble den for liten, så Braatthallen var det neste logiske skrittet. I det 25-årsjubileet markeres, skjer det altså i den nye kulturelle storstuen, Normoria. 11. oktober fremfører de to konserter samme dag – ekstraforestillingsbillettene legges ut senere denne uken.
Den siste forestillingen
For nå er det over og ut – takk og farvel og punktum finale – er de to herremennene fast bestemt på. Einar Wikan går av med pensjon 1. november 2025.
– Hvordan har dere holdt på vennskapet alle disse årene?
– Felles interesser, svarer de samstemt.
– Vi hadde felles interesse av å gå på pub og ha det mest mulig artig. Vi er begge fotballinteresserte. Egil er fan av Rosenborg og Leeds, mens jeg er teknisk interessert i spillets regler, forteller Einar.
Bortsett fra da barna deres var små, er vennskapet blitt stadig nærmere.
– Vi har aldri vært uenige, mener de.
– Ikke engang politisk?
– Eh, jo. Vi er ikke enig om politikk. Egil er sosialdemokrat og jeg har vært med både i Venstre og Høyre, sier Einar.
– Men på Smøla er det ikke tid til partipolitikk, det er Smøla-bygdepolitikk. Vi har dessuten ikke hatt tid til politikk, sier Egil.
– Vi har felles humor, og Einar er veldig god på imitasjon, sier han videre.
– Det går ikke an å ha det mer artig enn på de turene vi har hatt for eksempel til England, parerer kameraten.
– Hva når dere var unge, kranglet dere ikke en gang om kvinnfolk?
– Haha, jeg hadde bra nok drag, så det ble aldri noe problem. La Mer var stedet, vi hadde det artig, sier Einar.
– Det viktigste har vært å ha det gøy, sier Egil.
– Felles interesse har også vært mat, sier Einar.
– Egil slanker seg, men jeg har ikke begynt ennå. Vi snakker ofte om hva vi har til middag. Egil tar sunne grove vafler til frokost, mens jeg tar en is, sier Einar videre.
Økonomien og framtiden
Nå avsluttes en epoke.
– Vi får håpe at det fortsetter etter oss, men det krever sitt. Vi har levd uten økning i budsjettrammene etter Covid. IL Nordlandet hjelper oss mot honorar, og Smøla kommune bruker 300.000 kroner i næringsbudsjettet. Vi har billettinntekter og sponsorer. Ingen er uvurderlige, så noen må ta dette videre etter oss.
– Musikalsk matcher vi hvilket som helst orkester, så profesjonelt er det blitt, mener Einar.
