Punkens råskap kom til Kristiansund

Lørdag kveld ble Klubbscenen fylt av rå energi da Ronny Pøbel entret scenen. Med Clint Nilsson som oppvarming ble det en kveld der punken igjen viste hvorfor den fortsatt lever – ekte, ærlig og uten filter.

Oppvarming med trøkk

Clint Nilsson åpnet kvelden presis klokken 21.00 og leverte klassisk punk slik publikum kjenner ham – enkelt, raskt og med nerve. Da Ronny Pøbel gikk på scenen 21.40, var festen i gang. Rundt 30–40 publikummere hadde møtt opp, men intensiteten gjorde at det føltes som langt flere. Taket løftet seg på Klubbscenen, drevet fram av raske riff, brølende vokal og tekster om drikking, kvinner og politikk. Publikum besto i stor grad av skatere og tidligere skatere – en gruppe som alltid har hatt punken tett på seg, nettopp fordi musikken speiler den rebelske holdningen.

Punkens røtter

For å forstå kvelden, må man se punken i et større perspektiv. Musikken vokste fram på midten av 1970-tallet i New York og London, med band som Ramones, Sex Pistols og The Clash. Det var en motreaksjon – en protest mot arbeidsledighet, politisk vanstyre og en musikkbransje som hadde blitt selvopptatt og fjern. Punk var korte låter, enkle riff og tekster som sparket oppover.

I Norge kom punken med band som Kjøtt, Wannskrækk og Svart Framtid. Den ble aldri stor i antall, men desto viktigere for de som trengte et språk for frustrasjon og identitet.

Fra Gjøvik til Oslo

Inn i dette bildet kom Ronny Pøbel, en blikkenslager fra Gjøvik som i 2005 dukket opp i Oslos rockemiljø. Han hadde skrevet tekster i årevis, men det var først med hjelp fra sine venner i Backstreet Girls at han fikk muligheten til å slippe alt løs. Med parolen «Føkk Døkk!» ble han raskt kjent som samfunnshater nummer én – en stemme som ropte der andre tidde.

Debut og videre vei

To år senere kom debutplata Føkk Døkk! (2007), et album som ble omtalt som brutal, intens og kompromissløs. Oppfølgeren Raseri (2009) holdt samme linje, før Rolig Rolig (2010) viste at det også fantes en annen side, med mer melodiske trekk og personlige tekster. Med Staten er ei fitte (2011) ble det politiske og personlige smeltet sammen – et oppgjør med både samfunn og egen oppvekst, preget av at han som tiåring ble tatt fra hjemmet.

Rått og ekte

Når han i dag står på scenen, er det ikke snakk om vakker vokal eller polerte arrangement. Det er rått, ekte og nakent. Punken handler ikke om å behage, men om å si sannheten, rope ut frustrasjonen og gi et ærlig bilde av virkeligheten.

Lørdagens konsert i Kristiansund ble en påminnelse om nettopp det: punk er mer enn musikk, det er et uttrykk for motstand, identitet og frihet. For de som sto tettpakket foran scenen denne kvelden, var det aldri tvil – punken lever, og Ronny Pøbel er fortsatt dens kompromissløse ansikt i miljøet.