Når musikken betyr mer enn bare lyd
Fredag 6. juni ble ikke bare en kveld med god musikk og store navn. For én utsendt journalist ble det også en stille påminnelse om hvor viktig musikk kan være – når livet treffer hardt.
Publisert
Sist oppdatert
Denne kvelden og nattt til 7. juni gjestet nemlig «Gudfaren av norsk hiphop», Tommy Tee Kristiansund for å spille på Vera. Nordmørsposten fikk tatt en prat med Tommy før spillejobben.
For å legge kortene på bordet med én gang: utsendt journalist møter sin barndomshelt i Tommy Tee.
Annonse
Som stor fan av hiphop har jeg hørt på National Rap Show siden jeg var tolv-tretten år. Jeg tok opp programmet på kassett for å kunne høre det gjennom uka. Jeg har hørt på absolutt alle albumene han har jobbet med og på. Et av mine første «aha»-øyeblikk innen musikk var da jeg hørte Takin Ova fra det første albumet Bonds, Beats & Beliefs. Da visste jeg at norsk hiphop var min favoritt – og siden den gang har det vært min lidenskap innen musikk.
Da intervjuet ble bekreftet, gikk pulsen fra rundt 80–90 til 130, og svetten spratt ut av kroppen. Her var nervene i høyspenn hos journalisten.
Jeg har aldri tidligere vært så heldig å få oppleve Tommy Tee live, så da sjansen bydde seg, var jeg ikke vanskelig å be. Denne saken skulle jeg ha!
Et møte med en legende
Ned på Vera kommer Tommy Tee gående sammen med sin kone Sylvia Vavik etter et måltid på SK6. Her måtte nervene roes raskt – det var ikke tid for et klassisk fangirl-øyeblikk og besvimelse. Men Tommy hilser, beina holder seg støtt, og vi setter oss ved et bord like ved DJ boothen.
– Hvordan er det å være i Kristiansund?
– Kjempekoselig sted, folk er lune. Jeg trodde jeg hadde vært her før, men fikk bekreftet at det hadde jeg ikke.
Hvordan er det å spille for «kids» som er yngre enn egne barn?
– V får se hvem som kommer, men det er gøy. Det er jo morsomt at de yngre får interesse for musikken vi vokste opp med.
– Hva var det som vekket interessen for hiphop hos deg?
– Musikken generelt. Jeg vokste halvveis opp på en kro med live-musikk. Breakdance-bølgen kom tidlig på 80-tallet. To år etterpå stoppet den, men for meg var det ikke over. Det fortsatte inn i rap, produksjon, drømmen om plateselskap, egen radiokanal – og det første og største hiphop-radioprogrammet, National Rap Show.
Det blir litt mimring mellom journalisten og Tommy om den gode tida da norsk hiphop var på vei opp og fram, med navn som Warlocks, Diaz, Son of Light og Gatas Parlament. I front av alt sto Tommy.
Vennskap ved DJ-bordet
Den utsendte får klar beskjed fra Sylvia og Tommy: Det er ikke aktuelt å flytte seg fra deres bord. Her er jeg en gjest hos dem i kveld – min jobb er å dokumentere kvelden.
Fra kl. 22.00 til 24.00 var det Henke Foss fra DJ LAüGET som spilte. Med et godt utvalg av 90- og tidlig 2000-talls hiphop, var dansefoten lett, og hodene nikket i takt med musikken.
Kl. 24.00 gikk kveldens hovedgjest bak DJ-decket og fulgte samme spor som Henke Foss. Gjestene danset etter beste evne – her var det alt fra forsøk på dans til breakdance foran DJ-boothen inne på Vera.
Kl. 02.30 var siste låt spilt, de litt over 100 besøkende gikk videre til sitt. Den utsendte gikk smilende hjem etter en opplevelse han ikke vil glemme med det første.
Når musikk virkelig betyr noe
Det sies at man ikke skal møte sine barndomshelter. Akkurat det tør jeg påstå ikke stemmer – i alle fall ikke i mitt tilfelle. For jeg tror du skal lete lenge etter hyggeligere mennesker enn Tommy og kona Sylvia. Nervøsiteten var bortkastet, for å snakke med Tommy var som å snakke med en gammel bekjent.
Ydmyk, hyggelig og imøtekommende – det er de tre ordene som først dukker opp når jeg skal beskrive den store personligheten Tommy Tee er. Dette er jo en mann som har jobbet med noen av de største stjernene innen hiphop, og et gigantisk navn i norsk musikkhistorie.
Etter en personlig tragedie for meg tidligere på dagen, da familiehunden Børre tidligere på dagen måtte avlives, var dette var dette den perfekte medisinen for å komme seg ovenpå igjen. Hyggelige mennesker, god musikk og muligheten til å ta bilder som er balsam for sjelen – det gjorde kvelden så nær perfekt som overhodet mulig. Det eneste som kunne gjort den enda bedre, var om to av mine nærmeste hadde fått dele opplevelsen med meg, min kjæreste Hanne Mari og min yngre bror Tom Andrè, den eneste personen jeg kjenner som er like glad i norsk hiphop som meg selv. Men dessverre hadde de ikke mulighet til å bli med.
