– Mennesket er ikke genetisk konstruert for å drive krig med hverandre
Rundt 50 personer møtte opp på Kirkelandet gravsted på 1. maidagen for å hedre de som kjempet mot fascismen.
Publisert
Sist oppdatert
To menn fra Kristiansund som satte livet på spill i kampen mot fascismen i Spania på 1930-tallet, ble hedret under en minnemarkering på Kirkelandet gravsted onsdag 30. april. Karl Åndal og Helmer Madsen kjempet som frivillige i den spanske borgerkrigen, og deres innsats ble løftet fram i appellen til Stein Kristiansen (Rødt).
– Det er ikke naturlig for mennesket å drive med krig. Det er genetisk i strid med vår overlevelse, sa Kristiansen, som knyttet kampen mot fascismen i fortiden til dagens internasjonale konflikter.
Annonse
Frivillige i Den internasjonale brigaden
Karl Åndal og Helmer Madsen var blant de over 200 nordmennene som sluttet seg til Den internasjonale brigaden under den spanske borgerkrigen (1936–1939). Brigaden besto av frivillige fra hele verden som tok til våpen for å støtte den spanske republikken mot Franco-regimet og fascistiske krefter.
En av de to mistet livet i kampene i Spania. Gravene deres på Kirkelandet gravsted i Kristiansund er i ettertid blitt stående som symboler på internasjonal solidaritet og vilje til å ofre alt for frihet og rettferdighet.
Hedret med kranser og ettertanke
I tillegg til kransenedleggelse på Åndal og Madsens graver, ble det lagt krans på minnesmerket for ti ukjente sovjetiske soldater som falt under andre verdenskrig i Norge.
Det var Ildrid Melbye (LO/Rødt) som tok seg av bekransningen av gravene på vegne av arrangørene.
– Det er et paradoks i dagens situasjon, i en tid der russiske soldater sendes til fronten for å nedkjempe et demokratisk land, sa Kristiansen, med henvisning til Russlands angrepskrig i Ukraina.
Han trakk samtidig linjene tilbake til bombingen av Kristiansund i 1940 og Vietnam-krigen, og understreket at kampen for fred og frihet er en kontinuerlig oppgave.
Diktet «De beste» av Nordahl Grieg
Kristiansen avsluttet sin appell med diktet «De beste» av Nordahl Grieg. Diktet ble publisert i samlingen Friheten, som ble utgitt posthumt i 1943 etter at Grieg omkom under et bombetokt over Berlin. Det hedrer dem som ofret livet i kampen for frihet og rettferdighet under andre verdenskrig, og det har blitt et symbol på motstand og solidaritet.
De beste av Nordahl Grieg
Døden kan flamme som kornmo;klarere ser vi enn førhvert liv i dens hvite smerte:det er de beste som dør.
De sterke, de rene av hjertetsom ville og våget mest;rolige tok de avskjed,en etter en gikk de vest.
De levende styrer verden;en flokk blir alltid igjen,de uunnværlige flinke,livets nestbeste menn.
De beste blir myrdet i fengslet,sopt vekk av kuler og sjø.De beste blir aldri vår fremtid.De beste har nok med å dø.
Slik hedrer vi dem, med avmakt,med all den tomhet vi vet,men da har vi sveket de beste,forrådt dem med bitterhet.
De vil ikke sørges til døde,men leve i mot og tro.Bare i dristige hjerterstrømmer de falnes blod.
Er ikke hver som har kjent demmer rik enn de døde var –for menn har hatt dem som vennerog barn har hatt dem til far.
De øket det livet de gikk fra.De spøker i nye menn.På deres grav skal skrives:De beste blir alltid igjen.
Flaggborg og musikk
Ynglingeforeningens Musikkorps bidro med musikalsk ramme rundt markeringen, og avsluttet det hele med arbeidersangen «Internasjonalen». En flaggborg bestående av representanter fra Norsk Folkehjelp og flere organisasjoner i arbeiderbevegelsen rammet inn markeringen og bidro til en verdig og høytidelig atmosfære.
Årlig tradisjon i Kristiansund
Minnemarkeringen er et samarbeid mellom Rødt og 1. mai-komiteen i Kristiansund, og har utviklet seg til en årlig tradisjon. Målet er å hedre dem som kjempet mot krig, undertrykking og fascisme – både i og utenfor Norges grenser – og å minne om betydningen av internasjonal solidaritet.
