Kraftig debatt etter NP-anmeldelse: «Var vi på samme konsert?»

Det var Geir Gerhard Greger som ga konserten terningkast 3 i anmeldelsen «En middelmådig konsert». Han fremhever dårlig lyd i starten, utstrakt bruk av backing tracks, manglende scenisk energi/koreografi og et første sett med for lite trøkk. Samtidig roste han lysshowet som «i verdensklasse» og musikerne som «i det aller øverste sjiktet».

Først ble avisen av noen kritisert for å ikke ha dekket konserten. Dette stemte ikke, da avisen, med få ressurser, kun ble forsinket med å legge ut anmeldelsen. Da den ble offentliggjort ramlet reaksjonene inn på Facebook-siden til NP.no. I skrivende stund er det over 60 kommentarer, med mange underkommentarer på flere av disse.

Publikum: fra tekniske motargumenter til rene hyllester

En rekke publikummere mener Greger bommer:

• Øivind Frisvold beskriver en konserten av «svært høy kvalitet – helt i verdensklasse», og leverer en lang teknisk redegjørelse: svak miks på de to første låtene kan skyldes turnétempo og at finjustering ofte skjer med publikum i salen; lyden var deretter «detaljert» ved mikseposisjon; påpeker at clicktracks/loops er bransjestandard i denne typen produksjoner og ikke er det samme som playback.

• Asgeir Jordahl bekrefter «dårlig lyd på de tre første låtene», men «veldig bra» etter det.

• Knut Dyrseth: «Fantastisk konsert helt uten dødpunkter».

• Halvor Blekken: «terningkast 10» etter en svak åpning.

• Rune Ottosen (så showet i Oslo): «klar sekser» der, og minner om at konsertopplevelse er «svært individuell». Har sett både Pink Floyd, Roger Waters og David Gilmour live.

• Are Cov Bugge Johansen: «en klar 6» – «fantastisk».

• Robin Høstmark Bratseth valgte Olavshallen dagen etter og hevder Braatthallen «egner seg ikke til slik type show».

• Svein G. Forland (Bergen): «en av de beste» av 5–6 ganger han har sett bandet.

• Kjetil Myklebust (Grieghallen): «lyden meget bra».

• Frank Eddy Hansen: «Solgte ut to kvelder i Grieghallen».

Flere uttrykker støtte til at NP var til stede: Aage G. Sivertsen gir ros for kulturdekning samme kveld som han holdt foredrag. Han mener det blir terningkast seks, samlet ettersom han også kun fortjener terningkast tre. NP dekket også hans foredrag:

Kritikken mot NP: fra saklige innvendinger til usakligheter

Saklige innvendinger:

• Line Kristiansen Cancino mener anmeldelsen virker «meget subjektiv» og ikke speiler publikumsresponsen.

• Mads Visnes peker på forventninger og skriver at terningkastet betyr mindre enn at konserten er «sjelden vare lokalt» – han ville anbefalt den.

Usaklige stikk:

• Ola Olsen omtaler NP generelt som «fastkjørt i de ufordrageliges verden».

• Arvid Amundsen skriver at «de fleste anmeldere er tonedøv».

• Knut K. Kristiansen hevder NP «ikke har peiling på musikk».

• Alf Yttervik-Adolfsen: «bom på stort sett alt».

NP svarte kort på flere tråder – blant annet Knut K. Kristiansen («Vår anmelder har sett Brit Floyd mange ganger før…») og Eirunn Annie Høyer (om pluss-innhold/abonnement). Det fikk Runar Vestheim til å reagere: «Dumt når NP svarer når kritikken får kritikk». Avisens linje er at faglig begrunnet kritikk og høflige oppklaringer hører hjemme i et åpent kommentarfelt.

Hva diskuteres egentlig? Fem hovedspor

1. Lyden i starten. Både Greger og flere publikummere er enige om en svak åpning (2–3 låter). Uenigheten går på om og hvor rasktdet ble rettet, og hvordan lyden opplevdes i ulike soner av hallen.

2. Backing tracks vs. playback. Greger mener omfattende bruk av backing tracks og komprimert lyd «stiliserer» uttrykket og gir mindre rom for spontanitet. Frisvold m.fl. svarer at dette er nødvendig verktøy i storformat-show (synk mellom lys/video/effekter), og ikke playback.

3. Koreografi/energi. Greger beskriver bandet som «saltstøtter» og savner mer kontakt med publikum. Tilhengerne svarer at Pink Floyd-universet tradisjonelt er stillestående og konseptuelt – der musikk, lyd og lys er showet.

4. Låtvalg og dramaturgi. Greger ville hatt mer «trøkk» tidlig og savnet «Money». Noen i tråden viser til at turnéen var profilert rundt «Wish You Were Here» kombinert med andre høydepunkter – og at flere likevel ga konserten toppscore.

5. Lokale rammer vs. turnéformat. Flere peker på at Braatthallen er en flerbrukshall. Tiltak som tepper/molton og tribuner hjelper, men enkelte – som Robin Høstmark Bratseth – foretrekker konsertsaler som Olavshallen for denne typen produksjon.

Arrangøren: – Rekordbesøk og fantastisk kveld

Vegard Hoel, daglig leder i Braatthallen, oppgir nye, konkrete tall overfor NP.no.:

– Siden det verserer så mange forskjellige tall rundt torsdagens NPs terningkast 3-konsert, så er harde fakta 1859 solgte billetter, pluss sponsorbilletter! Dette vil si over 2000 til stede i hallen under konserten, sier en svært fornøyd Braatthallen-sjef. Det er slett ikke hverdagskost med en slik produksjon i hallen.

Hoel kaller kvelden «vellykket på alle måter»:

– Profesjonell produksjon, entusiastisk publikum og en teknisk gjennomført forestilling. Vi er stolte, sier han.

Samtidig erkjenner Hoel at flerbrukshaller har akustiske utfordringer, men peker på kontinuerlige grep (tepper, molton, tribuner) og erfaringsoverføring etter hvert storarrangement.

Vedrørende anmeldelsen har Hoel ingen problemer med den, og mener den er faglig sterk og nyansert.

Saklig uenighet er sunt – personangrep er det ikke