Her svinges hammeren med gnister og glød

Midt i hjertet av Kristiansund, innerst i Vågen, ligger Mellemværftet – landets eneste levende museumsverft og et av byens viktigste kulturminner. Her har det vært skipsbygging siden 1856, og i dag holdes håndverkstradisjonene i hevd gjennom kurs og aktiviteter. Blant essevarme ovner og smedamaskiner lærer både unge og voksne å forme jern slik det ble gjort i generasjoner før dem – på jordgulv og med gnister i lufta.

Ekte håndverk

Kurset er lagt opp for nybegynnere, og deltakerne får en praktisk innføring i teknikker som strekking, bøying, stukking og doring. Alle lager egne gjenstander og får ta dem med hjem – smidde minner fra en kveld med ekte håndverk.

Jordgulv og sjel

Kursleder John Olav Lillebostad (51) fra Molde veileder Mai Kvalsvik (46) fra Kristiansund underveis og kommer med tips og triks.

Instruktør Douglas Wilmot (72) , som er slipmester og smientusiast, er opptatt av å ta vare på både kunnskapen og stedet.

– Utstyret vi bruker og har her i dag, kommer fra flere nedlagte smier på Nordmøre opp gjennom tidene. Vi har et unikt og historisk værft her, som krever vedlikehold og at det blir brukt. Aktivitet her på Mellemværftet er gull verdt. Det er ikke mange plasser som har jordgulv, vi er muligens det siste bygget i Kristiansund med et slik unikt gulv, sier han til Nordmørsposten.

Han legger til at kursene er populære, og at de ønsker å tilby både nybegynnerkurs og etter hvert noe for viderekomne.

– I 2024 laget vi munnharper. Det kan være en utfordring å få dem riktig stemt, men det viktigste er at folk har det kjekt og kjenner på mestring.

En flaskeåpner som ikke kan kjøpes i butikken

Adam Ulatowski (13) fra Kristiansund har vært en fast gjest i smia den siste måneden.

– Jeg begynte fordi jeg ville prøve noe nytt og konkret. Her får jeg brukt både hodet og hendene, sier han mens han hamrer på den glødende flaskeåpneren.

Smir sin første gave

Adam Ulatowski har allerede rukket å delta på tre kurskvelder.

– Nå lager jeg en flaskeåpner til mor og far. Det blir en liten gave som ikke kan kjøpes i butikk.

Smed for en kveld

Mai Kvalsvik fra Kristiansund, som har utdanning og erfaring som lærer i kunst og håndverk, var en av dem som grep sjansen.

– Jeg har tenkt på smiing lenge. Det er ikke så skummelt som jeg trodde, men det tar mer tid! sier hun med et smil.

Kvalsvik former et blomsteroppheng til veggen.

– Jeg må nok bli med flere ganger for å lære det grunnleggende, men det har virkelig gitt mersmak. Oppfølgingen her er veldig god, og det er perfekt for sånne som meg som liker praktisk arbeid.

Om å ta vare på håndverkstradisjonene

Douglas Wilmot er tydelig på hvorfor det er viktig å bevare denne typen kunnskap:

– Mange gamle båter og antikviteter trenger deler du ikke får kjøpt – de må smies. Hvis ingen lærer dette, mister vi ikke bare et yrke, men en hel del av historien.

Wilmot er glad for å se at folk kommer tilbake og ønsker å lære mer. Det gir håp og sier meg at det fortsatt finnes nysgjerrighet og respekt for det gamle håndverket.

Etter en kveld med flammer, hamring og veiledning drar deltakerne hjem med sot på hendene og gnist i blikket. De har kjent kraften i det å forme noe med ild og stål.