En helkveld med stemme og gitar på Innlandet
Geir Morten Karlsen fra Averøy fylte Galleriet på Innlandet kultur- og samfunnshus med en variert og personlig solokonsert lørdag kveld.
Publisert
Geir Morten Karlsen er godt kjent som vokalist i bandet 4Voksne, men på Innlandet sto han alene. Vertskapet ved Elisabeth Bjerkestrand introduserte ham som «the voice», og det var nettopp stemmen som bar konserten. Den varme og kraftfulle klangen ble balansert av en gitarbruk som var bevisst dempet og støttende, uten å dominere.
Han innledet med Henning Sommerros tonesetting av Hans Hyldbakk. Allerede tidlig satte han ord på sitt musikalske utgangspunkt: – Jeg har hørt på all slags musikk, men lite popmusikk. Denne var kanskje pop en gang.
Annonse
Mellom Elvis og Erik Bye
Et gjennomgående trekk ved konserten var sprangene i repertoaret. «Always on my mind», kjent som en Willie Nelson-låt, ble presentert som den første platen Karlsen kjøpte. – Det var ikke en Elvis-sang, men jeg husker den godt. Den gangen var det stort.
Låten passet hans kraftige stemmeprakt, men her burde han kanskje spart litt på kruttet.
Deretter fulgte Kari Bremnes’ «Har du fyr». Så kom «Mac Duke» og «The Rabbit». – Jeg liker slike nedpå sanger, kommenterte Karlsen, før han la til at den neste var en sang han ikke hadde spilt så mye før, og som var ny for ham: «Some die young».
Han knyttet Elvis til mer uventede historier, blant annet en kampsang fra 1950-tallet. – Den ble laget for bedre tannhelse i en tid da offentlig tannhelse ikke var helt utbygd. «Lov meg tenner» – og så kommer Elvis’ «Love me tender».
Videre gikk han fra Elvis til Erik Bye, der «Vår herres klinkekuler» ble introdusert slik: – Den hørte jeg alltid ekstra godt etter hver gang den kom på radio.
Mellom låtene delte han også refleksjoner om musikerhverdagen: – Når man spiller alene så må man tilpasse seg etter instrumentet man har, som er gitar og sang. Han fortalte også at han ofte opptrer i ulike sammenhenger: – Jeg synger mye i begravelser og bryllup, mest det siste.
En mer avslappet andre halvdel
Etter pausen fremsto Karlsen mer løs og uanstrengt. Odd Nordstogas «En farfar i livet» ble innledet med en personlig fortelling: – Jeg hadde ingen bestefar. Bestekompisen min hadde en, så jeg fikk kalle ham for bestefar. Det var kjekt.
Allerede her hadde konserten løftet seg, og da «Mr. Bojangles» ble fremført, ble det et høydepunkt. Nydelig låt og høydepunktet – publikum sang «na na na» i refrenget og ble en del av stemningen.
Kontrasten var stor da han fulgte opp med Mister Paul Yengels «Come back and dance». – Det er store kontraster, sa han, før han fortalte en historie om to NRK-profiler: – En som heter Kurt og en som heter Reidar Foss og Bøe. Søndagsposten på NRK.
Deretter kom «Du er mitt los». – Jeg la den for lav. Det var vanskelig å komme ned. Det var sånn akkurat at det gikk, sa han med et smil.
Variasjonen fortsatte, med alt fra Cliff Richards «The water is wild» til Eric Claptons «Tears in heaven». Jeg tenkte at det kanskje er en litt forslitt låt, men det var en fin versjon og en fin opplevelse. Det er en grunn til at slike sanger er evigvarende.
Avslutning med lokal forankring
Mot slutten ble lokale røtter løftet fram igjen, da «Nordmørsminne» av Sommerro og Hyldbakk sto som et trygt punkt i konserten. En versjon som sto som en påle.
Applausen ville ikke ta slutt, og Karlsen kommenterte det selv med humor: – Jeg er imponert over at dere holder dere våkne. Han avsluttet først med Paul Simons «The Boxer», som ble levert med kraft og overbevisning. Mange prøver seg på denne slageren med lite hell. Det gjaldt ikke denne gangen. Det var en innertier, og salen stemte i.
Da Elisabeth Bjerkestrand avslutningsvis sa «ingen ville gå, så du må spille en til», rundet Karlsen av med Rolf Løvlands «You raise me up».
Et helhetlig inntrykk
Karlsen viste seg som en varm vokalist og en habil gitarist, som trakterer instrumentet på en måte som lar stemmen stå i sentrum. Den store bredden i repertoaret kunne til tider oppleves ustrukturert, men ble samtidig en styrke ved at konserten bar preg av variasjon, nærhet og overraskelser.
Innlandet kultur- og samfunnshus, som nå lever med en usikker framtid, ble denne kvelden fylt med musikk og historier som bandt sammen både det nære og det storslåtte.
Lokalpolitikere, fylkespolitikere og SpareBank 1 Nordmøre må sette seg ned og finne en varig løsning for Innlandet kultur- og samfunnshus. Kulturbyen Kristiansund, som nå har fått nasjonal status, kan ikke være likegyldig til dette. Både Arnulf Øverlands galleri og kultur- og samfunnshuset er gull i kulturell sammenheng. Bare spør publikum.
