KLIPPFISKDAGAN – DAG 1: TIRSDAG 10. JUNI
– Byen ble bygd på klæppfisk og hardt arbeid
Niendeklassinger fra skolene i Kristansund får denne uken en annerledes skoledag – på havna, til sjøs og med fortellinger fra byens dramatiske og stolte historie. Underveis dukket en av byens mektigste menn opp i fortellingen – og elevene fikk vite hvorfor Kristiansund ble en «gjenreisningsby».
Publisert
Sist oppdatert
Så var Klippfiskdagan endelig i gang!
Tirsdag 10. juni var det klart for havnecruise for elever fra niende trinn ved Atlanten ungdomsskole.
Annonse
Ombord i båtene Linskjær og Havnebris fikk elevene fra alle ungdomskolene en levende innføring i Kristiansunds historie – både til sjøs og i land, som del av kulturvandringene arrangert av Ramsailt.
– Ramsailt er opptatt av at dagens unge i Kristiansund skal lære om byens historie, som har gjort den hva den er i dag, sier Britt D’Angelo til NP.no.
Initiativet er en del av et større opplegg denne uka, der rundt 300 niendeklassinger fra kommunen deltar på kulturvandringer og bedriftsbesøk. Elevene er fordelt i grupper på 12–15, og besøker i løpet av tre dager blant annet Lerøy, Fagskolen med simulatorer, Lossiusgården, Klippfiskmuseet og Maersk – før dagene avsluttes med varm lunsj på Campus.
Lånte ut penger til staten
Ombord i Bremsnesbåten Linskjær var det president Geir Gjengstø fra Lions Club Kristiansund som sto for historiefortellingen. Og det var ikke småtteri ungdommene fikk høre om:
Niendeklassingene fikk høre at Knutson var så rik at han lånte penger til både den norske og svenske staten. Gjennom hans virke – og ikke minst innsatsen til faren og bestefaren hans – ble befolkningen i Kristiansund seksdoblet.
I tillegg eide han to tredjedeler av Fridtjof Nansens skute Fram, og sponset også deler av ekspedisjonen.
Klæppfisk og barn i arbeid
Gjengstø ga elevene et levende innblikk i hvordan klippfiskproduksjonen foregikk før i tida:
– Nesten alle skjær ble brukt til å foredle klipfisk. All jord ble fjernet, så ble fisken saltet for å ta knekken på alle bakterier, fortalte han.
Han la til at det var barn og unge som gjorde mye av arbeidet.
– I den tiden var det kun hardt arbeid. Lønnen var 10 øre i timen, som tilsvarer 100 kr nå i dag. Arbeidet startet kl 05.00 og varte til 20.00 for 5–6-åringene.
Og én ting var viktig for historiefortelleren å understreke:
– Det het, og heter «Klæppfisk», ikke klippfisk, understreket han.
Bomberegn og gjenreisning
Et annet viktig kapittel i Kristiansunds historie som ble formidlet til ungdommene, var bombingen i april 1940.
– I løpet av fire dager brant byen, etter tyskernes bombetokt. 11.000 mennesker ble uten bolig, og de rømte til hele Nordmøre. Alle husene på kaia brant opp, fortalte Gjengstø.
Han trakk også fram historien om Nordlandet kirke, som ble stående under bybrannen.
– Under bybrannen ble Nordlandet kirke uskadd, den lå for bratt til at fosforbombene fikk tak. Derfor var det mange som søkte ly i kirka, sa han.
Kristiansund er i dag kjent som en av Norges mest særegne gjenreisningsbyer, og det skyldes nettopp de enorme ødeleggelsene under bombingen. I stedet for å bygge opp en kopi av den gamle byen, valgte man å planlegge en moderne by tilpasset nye funksjonelle krav.
Havnas betydning og fremmede blomster
Gjengstø minnet også om hvor viktig havna har vært for Kristiansund.
– Kristiansund er regnet som den beste havna nord for Bergen, hvor mange har søkt om nødhavn. Vågen, en av de eldste bosetningene i Kristiansund, er også den tryggeste havna i Kristiansund. Under orkanen i 1992 var alle båtene uskadd.
En siste kuriositet elevene fikk med seg, handlet om et uvanlig gravsted – og byens særegne flora:
– Gravstedet på Gomalandet er laget av ballastjord fra skip som kom fra Sør-Europa. Dette er grunnen til at Kristiansund har mange planter som ikke finnes andre steder i Norge.
Historien i levende form
Ramsailts formidling, og folk som Geir Gjengstø, gir historien liv for dagens ungdom. Med havnecruise, fortellerstunder og besøk hos bedrifter og kulturinstitusjoner får niendeklassingene gjennom tre dager innsikt i hvordan Kristiansund ble den byen den er i dag.
Og med historier om alt fra barn i arbeid, til verdenshistoriske ekspedisjoner, bomberegn og gjenreising – fikk ungdommene denne uka en solid porsjon lokal stolthet med på veien videre. Der er nettopp det den frivillige organisasjonen Ramailt ønsker.
