Fakta om Smøreoljeavgiften
Innført i 1988 for å redusere uheldig disponering og forbrenning av spillolje (brukt smøreolje).
Innsamlingsordningen ble etablert i 1994 og administreres av SFT.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. smøreolje som anvendes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten og i fly.
Smøreoljeavgiften bør bare dekke innsamlingskostnadene
Hensikten med smøreoljeavgiften er å redusere spillolje (brukt smøreolje) på avveie for dermed å redusere skadevirkningene på helse og miljø. Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning som sikret at den som har spillolje får levert den gratis eller får noe betalt. Dessuten sikrer ordningen en forsvarlig forbrenning eller gjenvinning. Etter NPs syn fungerer denne ordningen bra.
Inntektene fra smøreoljeavgiften er om lag 100 millioner kroner, mens kostnadene ved innsamling og håndtering er, i følge Miljøverndepartementet, i underkant av 50 millioner kroner. Staten tar altså inn dobbelt så mye i avgifter som ordningen koster. Smøreolje får dermed en ekstra avgiftsbelastning som det ikke er gitt noen begrunnelse for. NP finner dette prinsipielt uheldig og mener at avgiften bør reduseres til kun å dekke kostnadene ved innsamlingsordningen.