Bør biodrivstoff være en salderingspost på statsbudsjettet?

 Det meste av dieselen som selges i Norge i dag inneholder inntil 7 % biokomponenter.  Oljeselskapene er positive til på denne måten å bidra til reduserte klimagassutslipp fra biltrafikken. 

Lavinnblanding er et effektivt virkemiddel. Selv de mest lovende scenarier har vist at det vil ta flere tiår før alternative energiformer er i stand til å overta for fossilt drivstoff. Biler med lavere drivstofforbruk og innblanding av biodrivstoff er derfor viktige miljøtiltak og vil forbli viktige i lang tid. Det geniale med lavinnblanding er at alle bilister kan bidra til å spare miljøet nå, mens ny teknologi for alternative drivstoff utvikles. Første generasjons biodrivstoff er ikke den eneste eller den perfekte løsningen i norsk klimapolitikk. Det er et virkemiddel i arbeidet for å redusere klimagassutslipp og legger til rette for utvikling av andre generasjons bioprodukter.

I Norge blander vi foreløpig ikke biokomponenter i bensin. Den viktigste årsaken til dette er at regelverket for hvordan bioetanol skal lagres først ble klar 1. november etter tre års saksbehandling. Når regelverket nå er klart, arbeider oljebransjen på spreng for å få på plass infrastruktur for også å starte med lavinnblanding av etanol i bensin. I vår valgte myndighetene å pålegge omsetning av biokomponenter i drivstoff. Fra 1. april er selskapene pålagt å sørge for at 2,5 % av den totale mengden drivstoff er biokomponenter. Det er allerede kommet signaler om at det vil bli stilt krav til at oljeselskapene skal øke omsetningen til 3,5 % i 2010 og 5 % i 2011. 

Oljebransjen er fortsatt i en introduksjonsfase når det gjelder bruk av biodrivstoff i Norge. Nå ønsker vi oss et politisk veikart med tydelige og forutsigbare krav og rammebetingelser. Innblanding av biodrivstoff i diesel har vært forholdsvis enkelt, selv om også dette har krevd investeringer. Innblanding av bioetanol i bensin krever større omlegginger og investeringer. I en slik situasjon er trygghet og tiltro til fremtidige rammebetingelser viktig. Det er å håpe at vi i tiden fremover kan ta lærdom av høstens debatt og at fremtidig politikk blir basert på faglige vurderinger og hva som er praktisk gjennomførbart.

Utviklingen i Norge fremover vil henge nøye sammen med det som skjer i Europa. Det gjelder både hvor rask økning av innblanding den europeiske bilparken kan takle, det gjelder sertifiseringssystemer for å sikre klimaeffekten og det gjelder hvor raskt man politisk vil øke ambisjonene. Det er ikke lett å spå, men innen 2-3 år vil trolig bensin kunne inneholde 10 % bioetanol. Så vil tiden vise når andre generasjon biodrivstoff er klart for markedet. Dette vil gi en bedre klimaeffekt. I mellomtiden er det viktig at teknologiene videreutvikles. Hvor raskt og hvordan dette vil skje vet vi ikke sikkert i dag, og det er derfor viktig ikke nå å plukke ut en teknologisk vinner.