NYHETER
- 08.09.2010
- 08.09.2010
- 08.09.2010
- 08.09.2010
- 08.09.2010
Fakta om Energiavgifter
Olje til oppvarming (parafin, lett og tung fyringsolje) og anleggsdiesel er ilagt grunnavgift, CO2-avgift og svovelavgift.
Bunkers er ilagt CO2-avgift og svovelavgift.
Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble innført i 2000 og gir et proveny på vel en mrd kroner. Avgiften ble begrunnet med at økningen i elavgiften i 2000 ikke skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming.
CO2-avgiften tilsvarer noe over 200 kr per tonn CO2.
Svovelavgiften ble innført i 1970 for å redusere utslippene av svovel. Avgiften øker med hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje. Olje med mindre svovel enn 0,05 pst. har ingen svovelavgift. Avgiften gir om lag 80 mill kr i proveny.
Grunnavgiften og elavgiften bør ha de samme fritakene
I tillegg til veitransport brukes oljeprodukter til oppvarming, industriprosesser, anleggsmaskiner, skipsfart, fly mv. Olje brukt til slike formål er i varierende grad ilagt grunnavgift, svovelavgift og CO2-avgitt. Avgiftsregelverket er komplekst.
I mange sammenhenger er olje er det eneste produktet som kan anvendes. Samfunnsmessig sett er avgiftsnivået på slike anvendelser et problem dersom norsk konkurranseevne svekkes eller dersom det lønner seg å tanke i utlandet (fly, skip). Norske avgifter har i enkelte tilfeller slike negative virkninger.
Når det gjelder olje til oppvarming, er elektrisitet den viktigste konkurrerende energikilden. Prinsipielt bør derfor elektrisitet og olje behandles likt: avgiftene bør ha samme omfang, lik fiskal avgift og lik avgift per kg utslipp og naturinngrep. Men det er ikke tilfellet i dag. I følge Særavgiftsutvalget er problemet at både grunnavgiften og elavgiften har høyst uklare begrunnelser. Utvalget presenterer to tolkninger av avgiftene, enten som fiskale eller som energipolitiske virkemidler:
- Hvis avgiftene på elektrisitet og fyringsolje er fiskale avgifter, skal næringslivet fritas i sin helhet, og avgiftssatsen skal være lik for alle husholdninger.
- Hvis elavgiften er en energiavgift som skal begrense bruken av elektrisk kraft, bør grunnlaget for avgiften utvides til å omfatte all bruk av elektrisitet.
Ingen av disse tolkningene brukes i dag. Men uansett tolkning bør omfang og nivå på grunnavgiften følge regelverket for elavgiften.
I dag er elavgiften og grunnavgiften like store målt per energienhet. Problemet med dagens avgiftssystem er at elavgiften har langt flere unntak enn grunnavgiften. Dette gir en forskjellsbehandling som ikke kan begrunnes med miljøhensyn. Miljøhensynene ivaretas av de andre avgiftene:
- CO2-avgiften er omtrent like stor som prisen på kvoter. NP mener dette er et riktig avgiftsnivå.
- Svovelavgiften har bidratt til å redusere svovelinnholdet i oljeproduktene. Miljøgevinsten har vært betydelig. NP mener at avgiften fungerer bra etter hensikten.
-
Bedre forslag til avgift på gass
Regjeringen har i dag lagt frem revidert nasjonalbudsjett og foreslår igjen å innføre avgift på gass. Det foreslås kun innført en CO2-avgift, og ikke energiavgift som i forrige budsjettrunde. CO2-avgiften er satt til 0,65 kr. per kg LPG og avgiften skal etter planen innføres fra 1. juli 2010.
Aktivitetskalender
- 09.09.2010Møte i Bensinstasjonskomiteen
- 09.09.2010Møte i NPs styre
- 12.10.2010Møte i Energikomiteen
- 13.10.2010Møte i Gasskomiteen
- 18.10.2010Møte i Informasjonskomiteen