Fakta om Veibruksavgifter
Veibruksavgiftene på drivstoff skal stille brukeren overfor de eksterne kostnadene ved vegtrafikken: ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og utslipp (eks CO2)
Veibruksavgiften på bensin (bensinavgiften) ble innført 1933 og gir et proveny på 7 mrd kr.
Veibruksavgiften på diesel (dieselavgiften) erstattet kilometeravgiften i 1993 og gir et proveny på 10 mrd kr.
Bensin og diesel har i tillegg en CO2-avgift. Provenyet fra drivstoff er på nesten 3 mrd kr.
Staten tar inn 21 mrd kr på avgifter på bensin og autodiesel. I tillegg kommer merverdiavgift, som regnes ut fra prisen på produktet, inkl særavgifter.
Veibruksavgiftene bør legges om
NP er enig i at trafikantene skal betale for de eksterne kostnadene transport medfører på miljø, helse og omgivelser. Men da må avgiftspolitikken innrettes slik at avgiftene påvirker folk til å redusere disse kostnadene mest mulig effektivt. Det må lønne seg å velge miljøvennlige kjøretøy og drivstoff, det må lønne seg å kjøre kollektivt i stedet for å sitte i kø. Men drivstoffavgiftene er ikke innrettet slik at de samfunnsmessige kostnadene reduseres effektivt.
Dagens avgiftssystem er ineffektivt
Det er to hovedgrunner til at drivstoffavgifter er lite effektive til å påvirke folks valg.
For det første er etterspørselen etter drivstoff lite prisølsomt, men mer følsomt for en inntektsøkning. Dersom drivstofforbruket skal reduseres, må avgiftene på drivstoff økes mye mer enn inntekten.
For det andre reflekterer veibruksavgiftene gjennomsnittskostnaden ved bilbruk. De største samfunnsmessige kostnadene ved veitransport er knyttet til ulykker, kø og støy. Men veibruksavgiftene reflekterer ikke at kostnadene ved kjøring i byene er langt høyere enn kjøring i distriktene, se figurene under. Avgiftene reflekterer heller ikke at kjøring med gamle biler gir høyere miljøkostnader enn nye. Dermed blir det liten sammenheng mellom hvem som betaler og hvem som skaper problemene. Forbrukeren tjener ikke på å tilpasse seg mer samfunnsøkonomisk riktig. Veibruksavgiftene er ikke treffsikre og derfor lite effektive.

Kilde: NOU 2007:8

Kilde: NOU 2007:8
Dette innebærer at dagens avgiftspolitikk fører til tap både for byer og distriktene:
- Bilister i distriktene betaler merenn kostnadene ved sin bilbruk.
- Bilister i storbyene betaler mindre enn kostnadene ved sin bilbruk.
NPs syn
Avgiftssystemet bør legges om. I stedet for en generell avgift må virkemidlene rettes mot selve problemet:
- På sikt bør det innføres elektronisk veiprising der satsene varierer med sted, tidspunkt, bilens renseteknologi og vekt. Miljødifferensieringen av årsavgiftene innarbeides i dette systemet. Veibruksavgiftene reduseres tilsvarende.
- På kort sikt kan bompengeringene rundt de større byene tidsdifferensieres for å inkludere køkostnader. Årsavgiftene kan differensieres etter grad av rensing og vekt. Veibruksavgiftene må reduseres tilsvarende.
-
Drivstoff til biler er lite prisfølsom
Etterspørselen etter drivstoff til biler er lite prisfølsom, viser en rapport som NP har utarbeidet. 10 % økning i prisen på drivstoff fører til en reduksjon i etterspørselen på bare 1,1 %. Drivstoffavgiftene er derfor lite effektive til å redusere forbruket av drivstoff. Dette står i kontrast til den politiske begrunnelsen for å ha disse avgiftene.
-
Ønsker mer rettferdig avgiftssystem for drivstoff
Regionsavisen Romerikes Blad har tirsdag 21.2. et oppslag om høye bensinpriser. Artikkelen skaper inntrykk av at NP mener folk i byene skal betale enda mer for bensinen, men dette er ikke riktig. NPs syn er at avgiftsnivået ikke må økes, men at man må rette opp de betydelige skjevhetene som dagens avgiftssystem skaper, sier generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik i en kommentar.
-
NP-rapport: Lokal drivstoffavgift eller bompenger?
En bomring gir samfunnsmessig sett positive virkninger utover det å finansiere samferdselstiltak: redusert køkjøring, energibruk og utslipp. En lokal drivstoffavgift gir ikke slike virkninger, men store negative virkning for den enkelte bensinstasjonen i avgiftsområdet. Kostnadene ved å tilpasse stasjonsstrukturen til markedsendringene bli store. Oljeselskapenes totale omsetning vil ikke bli berørt.
Kontaktperson