Fakta om Avgifter
Staten får nesten 24 milliarder kroner i inntekter fra avgifter på oljeprodukter. I tillegg kommer inntekter fra salg av klimakvoter.
Avgiftene omfatter veibruksavgifter (tidligere bensin- og dieselavgift), grunnavgift, CO2-avgift, svovelavgift og smøreoljeavgift.
Staten begrunner avgiftene på oljeproduktene hovedsakelig med at de skal dekke de eksterne kostnadene, herunder miljø.
Avgiftene vedtas av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet om høsten; unntaksvis ved revidert budsjett om våren.
Avgiftspolitikken må gjøres mer effektiv
1. Bruksavhengige avgifter
Da blir det viktig at avgiftene utformes slik at de bidrar effektivt til å redusere de samfunnsmessige kostnadene. NP legger derfor følgende prinsipper til grunn:
- Treffsikkerhet: Avgiften skal utformes slik at det er en nær sammenheng mellom avgift og underliggende problem.
- Kostnadseffektiv: Avgiftsnivået skal settes lik kostnaden (på marginen) ved å oppnå målet politikerne har satt.
- Dynamisk effektiv: Avgiften skal fremme nye teknologiske løsninger.
- Internasjonal harmonisering: Avgiften skal ikke føre til at virksomhet flytter til andre land og forurenser der i stedet. Hensynet til konkurranseevne og handelslekkasje gjør at Norge ikke står fritt i utformingen av avgiftspolitikken.
Veibruksavgiftene på bensin og diesel er ikke treffsikre: For eksempel er avgiftene uavhengig av hvor og når du kjører. Dermed påvirkes ikke køkjøringen. Derfor bør avgiftene erstattes, helt eller delvis, med elektronisk veiprising der satsene varierer med hvor og når du kjører.
2. Fiskale avgifter
Fiskale avgifter er derimot innført for å gi staten inntekter og skal i minst mulig grad påvirke tilpasningen. Næringslivet skal i prinsippet ikke ilegges fiskale avgifter. Ingen av avgiftene på oljeproduktene er klart fiskalt definert, men begrunnelsen for grunnavgiften er uklar: Er avgiften fiskal eller bruksavhengig (energiavgift)? Uansett bør el- og grunnavgift ha det samme regelverket. I dag favoriseres bruken av elektrisitet utover miljøhensynene.
3. Gebyrer og sektoravgifter
Slike avgifter skal finansiere kontroller og andre øremerkede tiltak. Smøreoljeavgiften er formelt sett en særavgift, men den reelle begrunnelsen er å finansiere innsamlingen av smøreolje – altså en sektoravgift. Det formelle og det reelle stemmer ikke overens. Smøreoljeavgiften gir staten dobbelt så mye i inntekter som innsamlingen koster. Avgiften burde derfor halveres.
NPs syn
Oljeavgiftene må få en bedre prinsipiell begrunnelse og legges om deretter. Bruksavhengige avgifter må bli treffsikre og kostnadseffektive. Bare da vil avgiftene bidra til å redusere de underliggende problemene effektivt.
De ulike avgiftene er nærmere diskutert i påfølgende artikler.
Kontaktperson
