Drivstoff til biler er lite prisfølsom

Rapporten redegjør for beregninger av hvilken betydning priser og inntekt har for etterspørselen etter drivstoff. Hovedfunnene er:

• 10 % økning i inntekten gir en økning på 1,5 % på kort sikt og 3,5 % på lang sikt. Inntektsvirkningen er størst på lang sikt fordi det tar tid å justere tilpasningen.
• Prisen på drivstoff har liten betydning; 10 % økning gir en reduksjon på 1,4 % på kort sikt og og 1,1 % på lang sikt. Prisvirkningen er minst på lang sikt fordi forbrukeren venner seg til prisendringer og justerer forbruket litt tilbake igjen.
• Økt pris i Norge i forhold til Sverige reduserer etterspørselen i Norge. Forbrukerne er prisfølsomme mht. hvor de tanker, selv om etterspørselen samlet sett er lite prisfølsom.

Det er også gjort beregninger der etterspørselen etter drivstoff blir forklart via bilbestand, kjørelengde pr bil og energibruk pr kilometer. Den viktigste drivkraften er at økt inntekt fører til økt antall biler (større bilbestand), som igjen gir økt salg av drivstoff. Effekten dempes litt fordi bilene blir mer effektive og fordi kjørelengden pr bil reduseres pga. flere biler pr husholdning. Økt drivstoffpris påvirker ikke størrelsen på bilbestanden.

NPs kommentar

Rapporten viser at prisfølsomheten er svært liten. Dette innebærer at avgifter ikke er effektive virkemidler til å dempe etterspørselen etter bensin og diesel slik hensikten er, og til tross for at avgiftene utgjør en stor del av prisen. Fra før vet vi at veibruksavgiftene (bensinavgiften og autodieselavgiften) heller ikke er effektive til å redusere de samfunnsmessige kostnadene ved bilbruk (kø, støy og forurensing) mest, ref. Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8).

- Med dagens avgiftssystem er det dermed ikke samsvar mellom begrunnelsen for drivstoffavgiftene og de faktiske resultatene avgiftene gir tilbake til samfunnet, sier generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik i en kommentar. Avgiftssystemet kan derimot legges om på en måte som gir den effekten som er tiltenkt, legger hun til.